Andres Miguel Cervantes - Songs For The Seance (LP)

Fakta Andrés Miguel Cervantes vender tilbake med sine western noir-ørkenlandskap med utgivelsen av sitt andre fulle album, Songs for the Seance, utgitt på det uavhengige selskapet Speakeasy Studios SF. Født og oppvokst i San Diego, men med base i San Francisco-bukta, er Cervantes' musikk påvirket av låtskriverne Leonard Cohen, Townes Van Zandt og Fred Neil, samt sangerne Vicente "Chente" Fernandez, George Jones og Merle Haggard. Cervantes' tekster og låtskriving er tydelig hans egne, med vakre, spøkelsesaktige bilder av landskaper, både indre og ytre, levert med hans virtuose folkgitarfingerpicking, som om Bert Jansch hadde møtt Mississippi John Hurt i krysset på en mørk ørkenvei. Songs For The Seance er en meditasjon over minnene som lever i oss alle, opplevde, drømte eller arvet fra våre forfedre. Den berører temaer som identitet, behovet for tilhørighet, tap, isolasjon og håp. Låter som svever gjennom spøkelsesaktige noir-lydlandskap, om å kommunisere med våre spøkelser, å møte det som hjemsøker oss, og å vite at «det finnes en seier i å holde seg i live». Songs For The Seance er et rørende og vidstrakt oppfølgeralbum til Cervantes' debut og internasjonalt anerkjente album The Crossing. Cervantes vender tilbake til studio med produsent Alicia Vanden Heuvel for å innspille, igjen, på en Otari ½" 8-spors, en analog prosess, med bidrag fra liveband-medlemmene Jacob Aranda (pedal steel, fiolin), Jessie Leigh Smith (munnspill), Raphi Gottesman (trommer), Alicia Vanden Heuvel (bass, vokal, perkusjon), Hall McCann (solo-gitar, vokal), Graham Norwood (gitar), Conor Riley (piano) og Noelle Fiore (vokal). Songs For The Seance ble til av Cervantes' meditative prosess med låtskriving, skapt mens han bodde og reiste rundt i sørvest, i Mojave- og Sonora-ørkenene, langs kysten der Stillehavet møter buktene ved San Diego og San Francisco. Cervantes' låtskriving på Songs For The Seance utforsker temaer som sjelen, kjærligheten vi føler, mørket og lyset, det å føle seg hjemsøkt og urolig, og likevel søke håp. En refleksjon over kollektiv og forfedrenes minne, arvet og levd erfaring, i våre familier, med våre kjære.