Antonio Vivaldi - Piccolo Concertos

Fakta Antonio Vivaldi (1678–1741), en av barokkens mest innflytelsesrike komponister. Som venetiansk prest og fiolinist skrev Vivaldi hundrevis av konserter som flyttet grensene for instrumentalteknikk og viste hans oppfinnsomme bruk av klangfarge og rytme. Blant de mange verkene skiller de tre Piccolo Concertos – RV443, RV444 og RV445 – seg ut som sjeldne og bemerkelsesverdige bidrag til repertoaret for dette lille, men uttrykksfulle instrumentet. Trolig skrevet på slutten av 1720-tallet eller tidlig på 1730-tallet, var konsertene opprinnelig ikke komponert for den moderne piccolofløyten, men for flautino, en høytonet blokkfløyte eller tverrfløyte. I dag spilles de oftest på piccolo, hvis gjennomtrengende klang og smidighet gjør verkene særlig glitrende. Hver konsert følger Vivaldis typiske tresatsstruktur med hurtig–langsom–hurtig, men innenfor denne rammen utforsker han både teknisk briljans og lyrisk uttrykk. RV443, kanskje den mest kjente av de tre, åpner med en livlig Allegro full av virtuos passasjearbeid, etterfulgt av en øm Largo der piccoloens søte klang står i kontrast til orkesterakkompagnementet, og avsluttes med en livfull Allegro med rytmisk driv. RV444 har et mer dramatisk preg, med dristig orkesterskriving og krevende solostemmer som stiller krav til presisjon og pustekontroll. RV445 beundres for sin lyriske midtsats og sin glitrende finale, som byr på raske skalaer og arpeggioer som fremhever piccoloens smidighet. Francesco Guggiola er solopiccolist ved Teatro alla Scala og Filarmonica della Scala i Milano og professor ved Accademia della Scala.