Armand Hammer & The Alchemist - Haram (CD)

Fakta Når man ser tilbake på Haram mer enn fire år senere, er det lettere å se helheten. Den gangen gikk mye av oppmerksomheten til hvordan denne outsider-duoen ville klare seg under søkelyset. Det var rimelig, for Armand Hammer hadde aldri gitt ut en eneste plate som produsent. Og her jobbet de sammen med en levende legende. Nå, med litt avstand, er det lettere å se hvordan Alchemist gikk utenfor sin egen komfortsone for å møte dem der de var, og hvordan alle tre artistene deretter forsvant til ukjente steder. Blitsenergien i «Bring The Stars Out», den asymmetriske dronen i «Chicharrones», fuga-bounce i «God's Feet», og lykke til med å finne analoge sidestykker til «Peppertree» eller «Stonefruit». Haram låter ikke som noe annet i ALC-diskografien, og heller ikke i Armand Hammers. Haram var et enkeltstående kupp som på en eller annen måte rommet noe av det mest tilgjengelige ELUCID og billy woods noensinne hadde laget, og også noe av det mest eksperimentelle, og det hele låt sammenhengende.

Det sier seg selv at de ikke gjorde dette alene. KAYANAs gylne stemme drar opp intensiteten på «Black Sunlight», mens Fieldeds sensuelle alt blir kuttet og skrudd ned på «Aubergine». Earl Sweatshirts gjesteopptreden på den solbadede «Falling Out the Sky» er allerede en klassiker. Curly Castro, Amani og Quelle Chris skrur også opp varmen når de blir tilkalt.

Men siden vi snakker om ettertid her, er det med Haram ikke bare at den fortsatt høres like bra ut som da den kom. Det fantastiske er at den faktisk høres enda bedre ut enn den gjorde da. Du trenger ikke ta vårt ord for det heller. Spill den en gang, med lysene dempet og noe på is, og se om den ikke tar deg til et nytt sted, igjen.