Astor Piazzolla - Maria De Buenos Aires

Fakta Maria de Buenos Aires er en tangooperita (liten opera) komponert av Astor Piazzolla (1921–1992) med libretto av poeten Horacio Ferrer. Stykket hadde premiere i 1968 og er et av Piazzollas mest ambisiøse og nyskapende verk, der tango, klassisk musikk og surrealistisk poesi smelter sammen. Det markerer et stort brudd med den tradisjonelle tangoen og viser Piazzollas særegne nuevo tango-stil: kompleks, dramatisk og preget av jazz og avantgarde. Operitaen forteller den symbolske og gåtefulle historien om Maria, en kvinne som ble født «en dag da Gud var full» i slummen i Buenos Aires. Hun blir tangosanger og et symbol på sensualitet og lidelse. Etter hennes død vandrer Marias skygge gjennom byens underverden og møter surrealistiske skikkelser, som Duende (en nisseaktig forteller) og et kor av psykoanalytikere, anleggsarbeidere og tyver. Fortellingen er abstrakt og full av metaforer og mystiske elementer, og den skildrer Maria både som en virkelig kvinne og som en allegori for Buenos Aires selv, særlig byens tangokultur. Musikalsk er Maria de Buenos Aires rik i klangfargene, med bandoneon (et slags konsertina som er uunnværlig i tangomusikken), piano, fiolin og stemme. Piazzollas partitur bryter med de tradisjonelle tangorytmene og harmonikkene og fører sjangeren inn i nytt emosjonelt og intellektuelt landskap. Verket tolkes ofte som en meditasjon over identitet, femininitet, storbyliv og gjenfødelse. Til tross for en blandet mottakelse i starten, har det fått anerkjennelse som et banebrytende verk i 1900-tallets musikk og et sentralt verk i Piazzollas produksjon. Maria de Buenos Aires er fortsatt en levende og fengslende utforskning av sjelen til Buenos Aires, der tango ikke bare er dans eller musikk, men et poetisk uttrykk for lidenskap, tap og motstandskraft. Fremført av Ce Suarez Paz (sopran, Maria), Cesare Chiacchiaretta (bandoneon), solister og Orchestra Filarmonica della Calabria, dirigert av Filippo Arlia.