Bart Davenport - Game Preserve (LP, Farget vinyl, Limited Edition, Gul)

Fakta De siste par årene har West Coast-singer-songwriterne opplevd en renessanse. LA-baserte unge artister som Drugdealer og Sylvie har fått betydelig oppmerksomhet med varme og milde plater som klanger i stil med det tidlige 70-tallet. De fleste fans av denne nye/gamle lyden kjenner ikke til Bart Davenports tidlige utforskning av samme klanglige territorium. Hans nå 20 år gamle album «Game Preserve» burde få et takknemlig nytt publikum med sin aller første vinylutgivelse. I år 2000 ble Bay Area-trubaduren Bart Davenport og flere andre musikere ansatt av et stort teknologiselskap i Seattle for å jobbe med en algoritmebasert søkemotor for musikk. Det så ut som begynnelsen på en lovende karriere. Etter ett år ble prosjektet imidlertid lagt på hylla. Bart og kollegene hans ble permittert med en god sluttpakke ... den 12. september 2001. Ikke bare hadde musikerens liv endret seg, det hadde verden også. Istedenfor å bruke pengene på ferie eller ny bil, visste Bart at han måtte lage en plate. Et ordentlig album som betydde noe. Tilbake i Oakland gikk han inn i Wally Sound Studios med tidligere Kinetics-bandkamerat Jon Erickson ved mikserbordet, og en rekke talentfulle lokale musikere. «Med Game Preserve», forklarer Bart, «ville Jon og jeg virkelig slå det ut av parken. Jeg ville bruke folk fra mine gamle band, som Loved Ones-trommeslager John Kent. Jeg inviterte også mine nyere indiepop-venner fra Call & Response, og en ung Nedelle Torrisi. Harmonisang av The Moore Brothers var også en viktig ingrediens på Game Preserve.» Både Erickson og Davenport husker med glede at de vokste opp i hjem der musikken til The Carpenters, Joni Mitchell og The Eagles fulgte dem gjennom ungdommen. Tidlig på 2000-tallet var de klare for å koble seg igjen til det som ofte kalles «Laurel Canyon»-lyden. «Jeg kjøpte brukte kassetter på loppemarkeder og spilte dem i bilen. "Ladies Of The Canyon" av Joni og Jackson Brownes første album var begge i kraftig rotasjon. Jon Erickson var for alvor i ferd med å dykke dypere ned i Steely-Mac-Doobie-yachtrock-lyden. En viss barndomsnostalgi førte mange av oss tilbake til den delen av 70-tallet. Jeg hadde flørtet med klassisk softrock på mitt første album, men den plata var ganske spredt estetisk. Jeg ville at neste skulle være mer fokusert. Jon og jeg laget noen grunnregler: ingen elektriske gitarer (unntatt på «Bar-Code Trees»). Ingen synther. Viktigst av alt, alle sangene har en lufttett, superdød, nærmikrofonert trommelyd. Å sette slike begrensninger på innspillingene gir platen din en spesifikk karakter. I tilfellet med «Game Preserve» handler det mest om stramme trommer, akustiske instrumenter og analog produksjon. Vi brukte en 24-spors tapemaskin på to tommer til innspillingen, og kjørte så miksene gjennom et analogt bord rett til en master-tape på en kvart tomme.» Mens albumets klangpalett kan være fast forankret i 1970, dekker Davenports låtskriving et stort landskap av stemninger og refleksjoner. Fra den kvasi-flamenco-aktige introen til «Sweetest Game», via den dystre Wurlitzeren i «Nowhere Left To Go», til det 12-strengede glitret i «Intertwine», forteller «Game Preserve» en historie om ung kjærlighet, tapt uskyld og forløsning, som krysser grenser og hav underveis. Utgitt i 2003 på det familiedrevne Oakland-selskapet Antenna Farm, ble den ultra-analogt klingende «Game Preserve» bare gjort tilgjengelig på digitale formater, inkludert CD. Kopier ble senere presset av selskaper i Tyskland og Spania; sistnevnte var ett av landene der albumet faktisk gjorde det godt, og etablerte Bart Davenport med en liten, men lojal fanbase som han fortsatt setter pris på i dag. To europeiske turneer som støtteakt for Kings of Convenience bidro også til å få fotfeste på kontinentet. Tilbake i USA forble Davenport og hans andre album imidlertid ganske obskurt. Begrenset promotering gjorde at det ikke fikk stort gjennomslag, men for musikkelskerne som hørte det, står albumet utvilsomt som en klassiker fra perioden, og fortjente langt mer. Tjue år etter kommer det endelig sin vinylutgivelse. «Jeg synes personlig at den holder seg godt», sier Bart om albumet to tiår senere. «Ideen var å lage noe som kunne være en hyllest til West Coast-popen fra slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet, men forhåpentligvis også tidløst. År senere hører jeg det som nettopp det. Det var en fargerik og kort periode i livet mitt som av og til føltes som om den kunne vare for alltid. Jeg oppdaget gleden ved å jobbe i et skikkelig studio med et perfekt knippe karakterer. Jeg er fortsatt veldig nær alle disse menneskene, og spiller fortsatt musikk med mange av dem.» Sporliste A1. Sweetest Game (3:12) A2. The Saviors (2:35) A3. Bar-Code Trees (4:54) A4. Euphoria or Everyone on Earth is So Beautiful, Even You (3:42) A5. Summer in Her Hair (4:02) A6. Sideways Findways (2:48) B1. When You're Sad (3:39) B2. Porcelain Frog (0:50) B3. My Brother Woody (2:33) B4. Nowhere Let to Go (3:33) B5. Tee (2:26) B6. Intertwine (2:58)