Benedetto Marcello - 6 Cantate Per Soprano E Continuo

Fakta Oppbevart i tre ulike biblioteker, Marciana i Venezia, biblioteket ved konservatoriet i Napoli og Statens- og universitetsbiblioteket i Hamburg, ble de seks kantatene på denne verdenspremiereinnspillingen komponert av Benedetto Marcello tidlig på 1700-tallet. Dette er altså ungdommelige verk, ganske interessante på grunn av originaliteten i skrivemåten, noe som hjelper oss å forstå hvorfor komponisten var så høyt verdsatt i sin samtid – til og med kalt «musikkens prins» – og også av ettertiden, ettersom han klarte å blande sin personlige sensibilitet med lærdommer hentet fra tradisjonen og påvirkninger fra et liv rikt på kulturelle møter. Komposisjonsstrukturen i disse verkene – mindre kjent enn konsertene og de teatralske verkene hans – følger det tradisjonelle formatet med vekslende resitativer og ariaer. Dette hindrer likevel ikke komponisten i å eksperimentere med nyskapende løsninger, særlig i behandlingen av stemmen. Typisk for Marcellos stil er en viss tilbøyelighet til det bizarre, med bruk av harmonier som kan høres «fremmedgjørende» ut, plutselige modulasjoner, kromatikk, forstørrede sekstakkorder og det melodiske intervallet forminsket kvart. I enkelte passasjer later han til og med til å forutse modellene for den «sublime» stilen som ble teoretisert mot slutten av 1700-tallet.