Bill Frisell - Richter 858 (CD)

Fakta Musikken på Richter 858 ble opprinnelig bestilt og innspilt som ledsager til en bok med malerier av Gerhard Richter, som bare fantes i begrenset opplag i 2002. Tony Reif hos Songlines bestemte seg for å redde innspillingene fra glemselen og gav dem ut på nytt tidlig i 2005. Bandet består av Frisell på gitar og delay, Eyvind Kang på bratsj, Jenny Scheinman på fiolin og Frisells gamle bandkamerat Hank Roberts på cello. Stykkene er direkte inspirert av ett bestemt maleri og spilt inn live til to spor, uten redigering eller overdubbing. I heftet finnes tanker og retningslinjer som produsent David Breskin gav Frisell, samt et intervju med Frisell om emnet, og de kaster mye lys over hvordan musikken ble til. Kunst er selvsagt subjektivt, så du kan oppleve musikken som nært knyttet til maleriene eller ikke, men prosjektet er uten tvil fascinerende. De fleste låtene er bygget på enkle, repeterte figurer, og musikerne later til å være fri til å utsmykke og improvisere oppå dem. Frisells delay spiller en stor rolle i denne musikken (Breskin peker på at Richters teknikk med å dra en sparkel over vått oljemaling kan sammenlignes med at Frisell «smører» toner ved å manipulere delayet), og måten han bruker det forsinkede gitarsignalet til å utfylle, og i noen tilfeller etterligne, strengeinstrumentene på, er svært imponerende (husk at alt dette ble gjort live uten redigering). Det er år siden Frisell har brukt delayet så mye, men han er fortsatt en absolutt mester. Stykkene har også en minimalistisk karakter, men samspillet mellom gitar, delay og strenger hindrer dem i å bli statiske. Det meste av albumet er ganske rolig og vakkert, selv om det finnes et par mer ville øyeblikk. Maleriene er også gjengitt i heftet, og som tilleggsinnhold på selve platen, som er kodet for Super Audio-avspilling. Dette er en svært interessant ny lyd for Bill Frisell, og tilsynelatende utvikler bandet mer musikk sammen utenfor rammene av det opprinnelige prosjektet.