The Blue Stones - Metro

Fakta THE BLUE STONES: Du setter deg i det slitte setet på en t-banevogn som knapt holder sammen, med graffiti over veggene under flimrende reklame for bioniske forbedringer og syntetiske oppgraderinger. En mekanisk stemme knitrer gjennom høyttaleren: «Neste stopp er... ditt lille, dumme, verdiløse liv.» Dette er Metro – en mørk, røff reise gjennom opprør, dualitet og selvoppdagelse... og The Blue Stones' hittil modigste album. The Blue Stones – vokalist og gitarist Tarek Jafar og trommeslager Justin Tessier – dannet bandet i studietiden, inspirert av friheten i å skape uten grenser. De vokste fra å spille på små bybarer til å headline ikoniske scener som The Troubadour i Los Angeles, Electric Ballroom i London og The Danforth Music Hall i Toronto. Underveis har de samlet over 300 millioner strømmer, tre JUNO-nominasjoner og radiohits som Shakin' Off the Rust, som toppet rockelistene i Canada og nådde #5 på U.S. Mainstream Rock. METRO – bandets fjerde fulllengde LP – tar denne ånden enda lenger. Albumet følger en hovedperson som navigerer en dystopisk t-bane og møter en personifisert versjon av sin mørkere side – en manifestasjon av et undertrykt behov for autentisitet. «T-banen er en metafor for konflikten vi alle står overfor», sier Tarek. «Det handler om å balansere samfunnets forventninger mot egne selvsentrerte ønsker.» Høyttalerstemmen, uhyggelig og distansert, blir hovedpersonens indre kritiker, en manifestasjon av samfunnspress som føles fremmed, men uunngåelig. Låter som «Your Master» og «Kill Box» brenner med hårete trass, og smelter sammen rå, forvrengte gitarriff med en likegyldig energi. Baritongitaren, et nytt instrument for Jafar, gir albumet dets svaiende, groovy tyngde. Dette høres tydelig i «Come Apart», der et tungt riff med vakker enkelhet møter frekke, kraftige trommer med en swinget groove-følelse – en kombinasjon som er typisk for The Blue Stones. Åpningslinjene i refrenget, «Woke up with a headache // Don't know how I'm gonna work today», gir et skarpt blikk på dagens hyperkoblede, kronisk nettilkoblede verden. Så har vi «Happy Cry», et øyeblikk av katarsis og rå følelse. Med sin livespilte energi og svevende vokal sprudler den av triumferende utløsning, og fanger spenningen ved å starte på nytt og omfavne vekst. The Blue Stones' lyd – en smeltedigel av rock, blues, hip-hop og pop – har alltid skilt dem fra andre. De trives med kontraster og en kontrollert følelse av kaos, både på plate og under sine ærefryktinngytende liveshow. «Vi har alltid ønsket at musikken vår skal styrke folk», sier Justin. «Denne plata handler om å koble seg til igjen med ditt autentiske jeg – delen av deg som er begravd under andres forventninger.» Med METRO leverer The Blue Stones sitt mest ufiltrerte og uunnskyldende verk til nå. Stig om bord. Neste stopp er det du gjør det til.