Browbeats - Wither Wing (LP, Farget vinyl, Remastret, Limited Edition, Rød)

Fakta Browbeats er ikke et band, men navnet gir et praktisk holdepunkt for to av de beste kristne albumene som noensinne er laget. Det er uklart hvor nært beslektet de to er (det første tilskrives faktisk Brow Beat, to ord), bortsett fra at noen av de samme artistene (særlig Michael Knott og Gene Eugene) er involvert i produksjon og låtskriving. På slutten av 90-tallet hadde Michael Knott skrevet flere gode låter enn han kunne spille inn med sine ulike prosjekter (Aunt Bettys, LSU, Bomb Bay Babies), og satte da sammen et stjernespillende studioband for å bakgrunnsstøtte ulike vokalister på innspillingen av noen av dem. Litt som å lage sitt eget hyllestalbum, bortsett fra at de fleste låtene var nye, og mange ropte etter en annen stemme og stil enn Knott ville ha gitt dem. Resultatet er et album som høres ut som en samlet utgivelse, men med mer indre sammenheng enn slike prosjekter vanligvis har. I tillegg er de fleste av disse låtene umulige å finne andre steder. Tonen på det andre albumet, Wither Wing, skiller seg fra livets tyngde ved å være langt mer oppløftende, rockende og lekent glad enn debuten (Unplugged Alternative). Wither Wing bryter den oppløftende, lekne tonen med ett unntak, tittelsporet, en langsom, Beatles-inspirert låt sunget av Everett (Prayer Chain/Violet Burning) og båret fram av Eugenes retro-milde, følelsesladde keyboard. Albumet åpner med «Stonergirl», sunget (eller rappet) av Ted Cookerly fra EDL med en hip-hop-intro av Dax. Låten høres slik ut som ingenting Knott har gjort før; den kan appellere til fans av P.O.D./Limp Bizkit-stilen, men overrasker lytteren på dette albumet. «Getting Normal» er en Aunt Bettys-låt (fra Ford Supersonic) spilt inn på nytt med vokal av Scott Silletta fra PlankEye og Fanmail. Gene Eugene synger «Out of Time», skrevet av Knott, men som nå høres ut som en tapt outtake fra Adam Again. To versjoner av Aunt Bettys' bråkete «Rikki Racer» følger, den ene av Knott selv og den andre av en mystisk kvinnelig vokalist. Terry Taylor synger to låter: «Happy Old Man», som han skrev sammen med Knott, minner om Daniel Amos' storhetstid da de spilte inn låter som «Ain't Gonna Fight It» og «Father's Arms» for Maranatha. «Just Wanna Be with You» er en flott langsom rocker, spilt og sunget av en av kristen musikks beste gitarister, Jason Martin fra Starflyer 59. «Herb's Garage» er en av Knotts beste ballader; den synges her av en anonym gjest som høres ut som David Lowery fra Cracker, men er trolig Knott selv. Så, etter en ny rockende versjon av «Tattoo» som representerer et av LSUs fineste innspilte øyeblikk, synger Wayne Everett fra The Prayer Chain den vakre vuggesangen som utgjør albumets avsluttende tittelspor. Alle de medvirkende artistene har stiler sterke nok til å sette sitt eget preg på låtene og dermed glede sine respektive fans; likevel er det Knotts musikalske hjerte som slår gjennom hele prosjektet. Begge albumene avslører den sekulære siden av kristen alternativ rock. Stemningen på det første er imidlertid alvorlig og stille åndelig. Det andre er mer et festalbum, med en oppløftende, leken karakter og ikke et snev av religion. Retroactive Records' opplag fra 2024 kommer på rød vinyl, mastret for vinyl av Rob Colwell, og inkluderer et 12x12 tekstinnlegg. Begrenset til bare 200 eksemplarer.