Cannibale - Not Easy to Cook (LP)

Fakta LP-versjon; inkluderer trykt innerhylse og nedlasting. Cannibale vender tilbake til Born Bad Records med Not Easy To Cook, deres andre album. Om Cannibales medlemmer fikk frokosten opp igjen når de snakket om Not Easy To Cook, ville lytterne bli overrasket. De førtiårene signert til Born Bad Records vekker minner om grovhugde garasjerockere i skinnjakker, men med krydder av exotica mellom tennene, Nino Nardini og Roger Rogers Jungle Obsession (1971) på platespilleren, og plastflaskede tropiske glamkonserter oppkastet av en eller annen versjon av Wayne's World (1992) sin Mike Myers. Hvorfor nevne alt dette? Fordi det er en verden til forskjell mellom starten på Cannibales suksesshistorie og dette, deres andre album. Det skal ikke mye til for å føle at Freddie Mercury har dukket opp i en Renault 16 for å spille marimba for gamle klossete rockefans. Og egentlig er det omtrent det: The Rocky Horror Picture Show (1975) møter Fela Kuti i gummistøvler. Mellom No Mercy For Love (BORNBAD 094CD/LP, 2017) og Not Easy To Cook har gruppen ikke byttet fra psykedelisk cumbia til grovkornet autotune, men heller reist landeveier som dopede syklister, spilt over 100 konserter på under ett år, og fått en lovprisende pressedekning; Johnny Hallyday selv fikk ikke slik mediedekning! Så hva er Cannibales hemmelighet? Å være gammel og gi 19-årige ungdommer som nettopp oppdaget marimba-opplæring på YouTube en omgang juling? Sikkert en del av det, men det er litt mer enn et band med gamle gubber. «Bandet lærte alt på veien på under to år», sier Born Bads Jean-Baptiste Guillot. Når det gjelder låtskriving, har de kunnet det lenge. Medlemmene, overlevende fra ulike prosjekter, lyktes fordi ingenting annet betydde noe lenger. På det punktet er bandets avvikende bane ikke så ulik Vox Lows. Men det mest overraskende med «Not Easy To Cook» er sensualiteten som kommer frem. Det er vanskelig å oppsummere annet enn å sammenligne disse ti sangene med en trykkoker der litt dancehall, London-ska og hawaiisk dub har kokt sammen. Det lille miraklet dette albumet oppnår, innspilt av bandet i en avsidesliggende fransk landsby: å høres fransk ut, men polynesisk fransk. Med Not Easy To Cook kan man høre frosker, fugler og lyder fra jungelen i en stue. De som allerede er traumatisert av Arthur Lymans vibrafon og Les Baxters loungemusikk skal føle seg hjemme.