Carlo Benatti - L'organo ottocentesco in Italia - The 19th-century organ in Italy (2CD)

Fakta Den felles nevneren i italiensk musikk på 1800-tallet var søken etter frihet og behovet for å revidere de absolutte prinsippene som hadde preget samfunnet og musikkulturen, og man lette etter modeller som stod i opposisjon til tradisjonelle mønstre. Denne revolusjonen var likevel ofte preget av sentimentalitet og kreativ gjæring fra andre siden av Alpene. Italia opplevde sin romantikk ved å knytte den til de glødende ambisjonene i den nasjonale Risorgimento; uttrykksfeltet var musikken, særlig melodrama, en romantikk som var populær snarere enn elitær. Det er logisk at disse idealene også kom til uttrykk gjennom orgelet, som den gangen, sammen med musikkorpset, var utbredt i alle lokalsamfunn, mens orkesteret fortsatt var de få forbeholdt i de store byene. Det romantiske orgelet i Italia åpnet seg for påvirkning fra melodramatiske komposisjoner, svake gjenskinn av formene som de store operakomponistene hadde gjort berømte. Samtidig gjorde enkelte musikere en beundringsverdig innsats for å bryte ut av de geografiske og kulturelle grensene i et politisk fragmentert territorium. Komponistenes ønske om å holde seg til orgelbyggernes stilistiske særtrekk, i motsetning til publikums iøynefallende operasmak i de hellige rommene, fortjener likevel oppmerksomhet. Kvaliteten og mengden av italiensk orgelkreativitet vitner om musikernes innsats, også sammenlignet med den europeiske internasjonale musikkscenen.