Carlos Guastavino - Guitar Works

Fakta Gitarverket til en skjellsettende skikkelse i argentinsk klassisk musikk, der nasjonale melodier og danser smelter sammen med europeiske former til en sammensetning med varig appell. Carlos Guastavino (1912-2000) ble internasjonalt kjent etter andre verdenskrig for sangsykluser og verk for sitt eget instrument, pianoet. Musikken brøt argentinsk identitet og kulturen i hjemlandet gjennom europeiske klassiske uttrykk. Han koblet seg ikke til modernismen som preget amerikanske samtidige, fra Copland og Carter i USA til Chávez og Revueltas i Mexico, og videre til brasilianske komponister som Claudio Santoro. Likevel tilhørte Guastavino sin tid og fortalte om den gjennom musikken sin. Komponert mellom 1967 og 1973 følger hans tre sonater for gitar sonateformen, både i utviklingen innenfor hver sats og i den større strukturen med tre satser. Første sonate er tilegnet broren Jose Amadeo, som spilte gitar som amatør og inspirerte Carlos til å skrive for instrumentet. Jose Amadeo tok sitt eget liv mens Carlos arbeidet med sonaten, og den sentrale satsen er et elegisk minne om ham. Andre sonate, mer romantisk i tonen, bruker hjemlige rytmer som zamba og jazzaktige harmonier. Tredje vender tilbake til zambaen, men i en mer kunstferdig utformet stil. Her er den sentrale satsen en røykfylt milonga, som skaper en stemning mer kjent fra tangoene til Astor Piazzolla. Leonardo Palacios setter sonatene i kontekst med transkripsjoner av fem korte stykker som opprinnelig var skrevet for piano: Apegado a mi, Vidala del Secadal, Santa Fe para llorar, den syvende av Guastavinos Cantos Populares, og til slutt Bailecito (Lite dans), som gjorde ham berømt over hele verden. Palacios er en uruguayansk gitarist med tiår av erfaring som utøver og lærer, og bringer både teknisk raffinement og idiomatisk følsomhet til Guastavinos musikk. Han har også skrevet det medfølgende heftenotatet, som gir lytteren en verdifull forståelse av komponistens plass i sin verden.