Charles Mingus - Blues & Roots (2LP, 180 gram, Gatefold)

Fakta Analogue Productions (Atlantic Series) Feirer 75-årsjubileet for Atlantic Records! 180 gram dobbel-LP i 45 RPM, mastret av Kevin Gray hos Cohearent Audio fra det originale analoge båndet. Mingus henter fra blues- og roots-kildene for en glad, svingende utgivelse! Platene er galvanisert og presset hos Quality Record Pressings. Gatefold-omslag i gammeldags «tip-on»-stil fra Stoughton Printing. AllMusic betrakter Charles Mingus' Blues & Roots som et svar på kritikken om at den virtuose bassisten, den dyktige jazzpianisten og bandlederen og hans sugestive musikk «på en eller annen måte ikke swinget nok». Til dette albumet vendte Mingus seg mot de jordnæreste og tidligste kildene til svart musikalsk uttrykk: blues, gospel og gammeldags New Orleans-jazz. Albumet regnes trolig som Mingus' mest glade og svingende utgivelse. Innspilt i 1959 og utgitt i 1960. Mingus forklarte selv opphavet til Blues & Roots i platens liner notes: «Denne platen er uvanlig, den viser bare én del av min musikalske verden, bluesen. For et år siden foreslo Nesuhi Ertegun at jeg skulle spille inn et helt blues-album i stil med «Haitian Fight Song» (på Atlantic LP 1260), fordi noen, særlig kritikere, mente at jeg ikke swinget nok. Han ville gi dem en salve med soulmusikk: kirkelig, blues, svingende, jordnær. Jeg tenkte over det. Jeg ble født med swing og klappet i hendene i kirken som liten gutt, men jeg er vokst opp, og jeg liker å gjøre andre ting enn bare å swinge. Men blues kan gjøre mer enn bare å swinge. Så jeg sa ja.» Den som hadde hørt «Haitian Fight Song» burde ikke bli overrasket over at et slikt album lå godt innenfor Mingus' rekkevidde. Mingus øker musikkens kompleksitet ved å sette sammen et niemanns ensemble og arrangere flere stemmer til å spilles samtidig, litt på linje med de gamle Dixieland-ensemblene, men med en skarp moderne smak. Den moderne smaken forsterkes av Analogue Productions' rike nyutgivelse, som gir denne nye versjonen mer dybde, rikere lyd og klar lydgjengivelse, særlig i de høye frekvensene. Ekspertmastring fra det originale mastertapen ved Kevin Gray hos Cohearent Audio, og to 45 RPM flatt-som-et-bord 180 gram LP-plater fra Gary Salstrom og teamet hans hos Quality Record Pressings, får den løse og fritt svingende innspillingen til å komme skikkelig frem. De bredere furene gir bedre nåltracking, og den stille svarte flaten holder seg fri for støy under avspilling. Det er ingen tvil om Mingus' faste forankring i det grunnleggende på Blues & Roots, skriver AllMusic, og heller ingen tvil om hans dypt følte tilhørighet til dem. Enten musikken er eksplisitt gospelbasert, som den banebrytende klassikeren «Wednesday Night Prayer Meeting», eller ikke, framføres hele albumet med en kirkelig glød som gjennomsyrer både de oppløftende swingnumrene og de sårt sørgmodige langsomme bluesene. Likevel er det bluesen som mest tydelig preger albumets stemning, bortsett fra nevnte «Wednesday Night Prayer Meeting» og hyllesten til Jelly Roll Morton, «My Jelly Roll Soul». Spilleliste: 1 Side A 2 1. Wednesday Night Prayer Meeting 3 2. Cryin' Blues 4 Side B 5 1. Moanin' 6 Side C 7 1. Tensions 8 2. My Jelly Roll Soul 9 Side D 10 1. E's Flat Ah's Flat Too