Charles Villiers Stanford - Te Deum & Elegiac Ode

Fakta Da Stanford i 1884 fikk i oppdrag fra Norfolk and Norwich Festival å skrive et korverk til dem, hadde han, 32 år gammel, allerede begynt å etablere seg som en av Storbritannias ledende komponister. Elegiac Ode var likevel hans første modne satsing i verdenen av store britiske korfestivaler. Deler av Elegiac Ode var faktisk skissert allerede tre år tidligere, i 1881, men etter at Norwich-oppdraget kom, grep Stanford tydelig muligheten til å fullføre verket i sin helhet i juli 1884. Teksten er hentet fra den siste delen av Whitmans elegi «When lilacs in the dooryard bloom'd», skrevet etter president Lincolns attentat i 1865 (det var en tekst som Stanfords elev Holst senere brukte til sin Ode to Death, komponert i kjølvannet av krigen i 1919). Stanford tok de syv versene i gravsangen og delte den valgte teksten inn i fire deler, og skapte dermed en firesatsig musikalsk struktur som ligner mer en korsymfoni, med betydelige og tematisk beslektede korsatser ytterst og to kortere indre partier mellom dem. Stanfords storslåtte versjon av Te Deum op. 66 ble første gang fremført på Leeds Festival 6. oktober 1898. Dens ambisiøse og overdådige format var tydelig ment som en verdig markering av at dedikatarien, dronning Victoria, besteg tronen seksti år tidligere, og som en hyllest til det fyldige, godt trente koret i Leeds på 350 sangere. Et særtrekk ved Te Deum er storheten i mye av korskrivingen. Verket virker også dramatisk, men det som preger det mest, er den fremtredende bruken av koret og de mange rike klangene Stanford fikk ut av det prektige «instrumentet» som stemmene i Leeds utgjorde. © Jeremy Dibble