D. Castro-Balbi A. Castro-Balbi Deutsche Staatsphilharmonie Rheinland-Pfalz Griffiths - Symphonie Concertante 20 (CD)

Fakta Da Johann Evangelist Brandl skrev sin Symphonie concertante op. 20, hadde han mer tid til å komponere uten hoffoppdrag og til å utnytte sine egne evner fullt ut, i stedet for å ha fokus på planlegging og framføring av konserter. Derfor kan hans Symphonie concertante, som Mozarts, sees på som et slags visittkort, og med den ønsket Brandl å kjenne etter muligheter for nye stillinger. Som Mozart lar Brandl i verket for to solistinstrumenter dimensjonene i første sats merkbart utvides med tanke på solokonserten, og på den måten får begge solistene rom og tid til å presentere alle temaene og motivene etter hverandre, samt å utarbeide dem med stor virtuositet. Det våre to solistene, brødrene Castro-Balbi, viser frem av svimlende virtuositet, er rett og slett sensasjonelt. Brandl hadde komponert sin firesatsige symfoni i D-dur med et bedårende finale som «Grande Simphonie à grand Orchestre» omtrent ti år tidligere. Allerede da forutså Brandl mye av Beethovens fjerde symfoni op. 60, som først ble fullført i 1806. Noe av jakten på nye klangverdener, som den rhinske Beethoven så for seg, finner man også hos Brandl, som var ti år eldre. I dag oppdager musikkforskere i Brandl en kunstner hvis musikalske språk, særlig mot slutten av hans kreative karriere, overskred klassisismens stil og i stedet foretrakk en skjerpet kromatikk og allerede viste førromantiske trekk.