Surrender (LP, Rød)

Fakta BLODRØD VINYL. Surrender er debutalbumet i full lengde fra DJ, produsent og låtskriver Endgame. Som vokalist og tekstforfatter for første gang er Surrender hans mest ambisiøse og sårbare verk til nå; en slående erklæring om hensikt, med øyeblikk av skjønnhet og brutalitet. Endgame har skåret ut en ikonoklastisk nisje i klubbkulturen. Han brøt inn på scenen som medgrunnlegger av det legendariske kollektivet Bala Club, og som fast gjest på den radikale klubbkvelden Endless. Mens han fortsatt har ledet sitt beryktede NTS-radioprogram (og nå platemerke) Precious Metals i nesten et tiår, har han banet vei mot strømmen av formelbundet klubbmusikk. Som visjonær DJ og produsent fører Surrender Endgame videre på denne banen, med et prosjekt som både forsterker de voldsomme klubbkonstruksjonene han er kjent for, og samtidig gir rom for å åpne sårede minner og med dempede, uteksterte requiem. Han har tidligere gitt ut plater på Hyperdub, PTP, Golden Mist og Infinite Machine, og Endgames første utgivelse på sitt eget Precious Metals-avtrykk viser ham på sitt mest reflekterende. Surrender er en svært personlig plate, om tap og å finne mening i fortvilelse. Døden er et gjennomgående tema, med farens bortgang som et sentralt motiv. Minnet om farens pinefulle siste øyeblikk får ham til å tenke sorgfullt over det midlertidige. Med denne smerten slører han virkeligheten og skaper en verden der engler og demoner er blant oss i et forfallent bylandskap, i slekt med Todd McFarlanes verk. Åpningssporet Faithless fører oss inn i denne verdenen, med den langsomme oppbyggingen av industriell presisjon midt i de dystre, harde melodiske synthene. Vi synker dypere inn i denne visjonen med Barbed Heart, med en avgjørende vokal fra miljøets faste navn og mangeårige samarbeidspartner Yayoyanoh, mens 808-er og rislende hi-hats spretter av hverandre under hans basstunge vokal. No Heroes fortsetter reisen inn i det ukjente med et kaotisk stormløp av syrlige riff, dunkende perkusjon og en referanse til hardcore punk-bandet Convergés brutalistiske hymne (sporet har lånt navnet sitt derfra). Requiem er platens vendepunkt, der Endgame trer frem i forgrunnen som vokalist. Som navnet antyder er dette klagesangen en dyster refleksjon over sorg; den minimalistiske instrumentalen lar Endgames hjemsøkte vers stige frem i forgrunnen, som et spøkelse midt i røyken i en svakt opplyst klubb. De mørke skyene forsvinner inn i det fjerne i Exhumed, mens den elegante, melankolske vokalen til Bala Club-tilknyttede og begavede vokalist Organ Tapes speiles i Endgames optimistiske vers og bringer håp inn i den inderlige instrumentalen, fylt av melodiske utsmykninger og basstunge subs som rister i bassboksen. Den tematiske tåken tettner i Abyss, der den pulserende og dommedagstunge instrumentalen flettes sammen med Endgames grav-aktige vokal. Som en beskjed fra tomrommet fungerer ordene hans som en agnostisk hymne som river i stykker hans selvoppfatning. Kontrasten mellom hans klagende vers og intensiteten i instrumentalen speiler platen selv, en dualitet som veksler mellom myke øyeblikk av ettertanke og et strengt lydbilde, og skaper øyeblikk av transcendens. Vinyl, bandskjorte og hettegenser finnes hos Bengans.