Fraction - Moon Blood

Fakta Det finnes svært få album i psych-, punk-, hard rock- og privatpressede utgivelser som vekker den slags universell ærefrykt og hyllest som Fractions mektige album Moonblood gjør, og enda færre plater i verden som kan kalles «Christian Rock» og likevel vekker så intens hengivenhet. Noen plater løfter seg faktisk meteorisk ut av enhver sjangerstempling med briljans og ren trassighet, og Moonblood er helt sikkert en av dem. Fraction var basert i LA og var en ragget samling arbeiderklassemusikere. Besetningen var rådgiver Jim Beach (vokal), Don Swanson (leadgitar), Curt Swanson (trommer), Victor Hemme (bass) og Robert Meinel (rytmegitar). Beach selv beskriver de tidlige dagene: «Gutta møttes gjennom ulike bekjentskaper vi hadde i LA. Alle hadde spilt i band før, men lette etter noe med mer tenner. Vi hadde et lite studio i et industrikompleks i North Hollywood og begynte å øve noen ganger allerede kl. 04.30. Vi hadde alle vanlige jobber, så vi gjorde det vi kunne.» Overraskende nok ble innspillingen av albumet gjort på samme improviserte måte. Beach sier videre: «Moonblood ble spilt inn i Whitney's Studio i Glendale, CA, tidlig i 1971. Med et stramt budsjett ble sangene spilt inn på under tre timer, alle sammen som «one takes». Vi spilte alle fem samtidig. Det var ingen studioeffekter, ingen overdubbing og ingen ekstra lydeffekter. I bunn og grunn er det du hører det som regnes som «old school»-innspilling.» Denne nøkterne beskrivelsen forbereder på ingen måte en for den rene, plagede genialiteten økten skapte. Særlig bemerkelsesverdig er Beachs vokal. Som ofte er blitt sagt, fremkalles Jim Morrisons ånd i hans dype barytonstemme, som så gir plass til enestående smertefulle skrik, til tider badet i delay som trekker ut i avgrunnen. Ganske fascinerende nok nevner Beach det langt mer punkaktige bandet Love som sitt favorittband i LA fremfor The Doors, og han viser også til påvirkning fra proto-alt-rockerne The Yardbirds og Dylan, hvis mørke ordtepper utvilsomt inspirerte Beachs tekster (selv om linjer fra The Doors' «L'America» dukker opp på LP-en). Uansett hva som er tilfellet, har mannen tydelig en visjon, for selv det nakne platecoverkonseptet er Beachs eget.