Francesco Geminiani - Concerti Grossi, Op. 2 & 3

Fakta Francesco Saverio Geminiani (1687–1762) ble født i Lucca og begynte studiene tidlig med faren, men de viktigste leksjonene fikk han senere av den store romerske mesteren Arcangelo Corelli. Komposisjonstimer hos Alessandro Scarlatti bidro til å inspirere og styrke håndverket hans. I 1714 slo Geminiani seg ned i London, hvor han raskt fikk anerkjennelse som ensemblemusiker, konsertviolinist og lærer. Der ble han venn med Handel og ledet orkesteret under mange av deres felles framføringer. Geminiani hadde stor suksess ikke bare i London, men også i Irland, hvor han oppholdt seg lenge. I 1760 slo han seg ned i Dublin, og han døde der i noe fattige kår i 1762. Geminianis spill var preget av stor uttrykksfullhet, rik dynamisk fargelegging, ekstraordinær livlighet og et sterkt temperament. Tartini kalte treffende Geminiani «il furibondo» – den rasende! Blant hans viktigste bidrag til barokkonsertrepertoaret er Concerti grossi op. 2 og op. 3, utgitt henholdsvis i 1732 og 1733. Hvert av settene består av seks konserter og følger modellen Corelli etablerte, særlig hans Concerti grossi op. 6. Geminianis verk er likevel mer utfoldede og harmonisk vågale. De har ofte intrikat kontrapunktisk skriving og dramatiske kontraster mellom concertino (gruppen av solistinstrumenter) og ripieno (hele ensemblet), et kjennetegn ved concerto grosso-formen. Op. 2 er bemerkelsesverdig for sin lyriske eleganse og raffinerte struktur, mens op. 3 viser en djervere, mer uttrykksfull stil, kanskje som et tegn på Geminianis økende uavhengighet fra Corellis skygge. Verkene var ikke bare tenkt for offentlige konserter, men også for undervisning og musisering i hjemmet, noe som viser Geminianis evne til å balansere kunstnerisk dybde med tilgjengelighet. Geminianis Concerti grossi ble godt mottatt i hans egen tid og ble fortsatt beundret for sine rike klangflater og sin uttrykksfulle kraft. De er et eksempel på den sene barokkens ideal om å forene virtuositet med emosjonell intensitet. I dag står de fast i repertoaret til ensembler for tidlig musikk og understreker Geminianis rolle som en nøkkelfigur i formidlingen og fornyelsen av den italienske barokktradisjonen for et internasjonalt publikum. Spilt av den italienske eliteensemblet L'Archicembalo, som tidligere har gitt ut Vivaldis strykerkonserter for Brilliant Classics til stor kritikerros.