Francois D'agincour - Pieces De Clavecin

Fakta Under regjeringen til Le Roi Soleil, Ludvig XIV, spilte musikken en grunnleggende rolle i å definere og befeste maktens sentrale posisjon, både i den sakrale musikken med de store motettene og i operaen med komedie-ballettene, tragedie-lyriques og opera-ballettene til Lully, Charpentier, Delalande og Campra: musikken skulle skildre suverenens storhet og guddommelige natur, og den franske kronens makt og prakt. Dette er den kulturelle og musikalske konteksten for Francois D'Agincour. Født i Rouen i 1684, studerte han i sin hjemby til han var 17 år, hos Notre-Dame-organisten Jacques Boyvin. Han fortsatte utdannelsen sannsynligvis hos Lebègue i Paris, hvor han var ansatt som organist ved Sainte-Madeleine-en-la-Cité i fem år. Han var høyt verdsatt og fremtredende, og i 1714 ble han en av de fire organistene ved Chapelle royal i Versailles, etter Louis Marchand. Fra 1726 hadde han også stillingen ved Saint-Jean i Rouen, og han tilbrakte de siste tretti årene av livet mellom Versailles og Rouen. Den eneste trykte samlingen han utgav, i 1733, inneholder fire ordres for cembalo, inspirert av titlenes beskrivende karakter og av komposisjonsstilen til Francois Couperin. Ved siden av dansesatsene fra suiten dukker pièces de caractère opp, hvorav de fleste er rondeauer. De beskrivende titlene viser til enkeltportretter, dobbeltportretter, naturscener, sjangerscener og steder. Spilt på to ulike cembaloer, kopier av et instrument av Hemsch og Dulcken, av Marco Borghetto, som vant førstepremien i Wanda Landowska Harpsichord Competition 2023.