Alors Nosferatu Combina Un Plan Ingenieux (LP)

Fakta François Tusques om Alors Nosferatu Combina Un Plan Ingenieux: «Etter at Le Nouveau Jazz kom ut tidlig i 1967 (CACK 014LP), arbeidet jeg i to år med Bernard Vitet, Beb Guérin og noen andre venner på en happening løst basert på Lewis Carrolls The Hunting Of The Snark. Det var et sterkt teatralsk element i det, og vi framførte det på scener, museer, offentlige steder, institusjoner... Det ble aldri til plate, og jeg oppga ideen kort tid etter at Sunny Murray og Alan Silva dukket opp i Paris sent i 1968. Jeg hadde ment å snu opp ned på konvensjonene for framføring med denne happeningen: nå var jeg fullt ut en del av en lignende revolusjon, den «nye musikken», sammen med dens helt egne opphavsfolk. Likevel var eventyret om «Snark» aldri over, og bandene jeg var med på å lede brukte fortsatt de musikalske temaene (og metodene) vi hadde utviklet for prosjektet. Overskriftene til framføringene og selve bandnavnet var fortsatt hentet fra verker innen «fantastisk fiksjon»: vi opptrådte for eksempel som «Boojum Consort», og tittelen på denne LP-en ble brukt flere ganger på festivaler. Musikken her står i stor gjeld til free jazz, men beholder også flere elementer fra den tidligere happeningen (jeg spiller for eksempel også sag, marimba og orgel, og unngår jazzreferanser). Mine kjente Shandar- og «Dazibao»-album består delvis av samme materiale og ble spilt inn i samme periode, som varte fra våren 1969 til sent i 1971, da jeg begynte å distansere meg fra frijazzen. Den siste makabre utgaven av dette arbeidet var showet «Who Killed Albert Ayler?», hvis politiske innhold vakte kontrovers. Gérard Terronès vurderte å spille det inn, han annonserte til og med for det, men igjen ble ingenting av det. Vi fant disse innspillingene i kjelleren min. De gamle båndene og kassettene var umerket, eller hylsene (og dessverre noe av musikken) var skadet av tid, vann og rotter! Så godt jeg husker, og ut fra plakater og annonser for arrangementene, var artistene som deltok i konsertene 1969–1971 og som utgjør denne plata, Ronnie Beer, Joseph Déjean, Claude Delcloo, Earl Freeman, Beckie Friend, Eddy Gaumont, Beb Guérin, Noel McGhie, Jouck Minor, Barre Phillips, Aldo Romano, Alan Silva, Kenneth Terroade, Jacques Thollot og Bernard Vitet. Hvem, når, hvor (American Center ganske ofte), nøyaktig, kan jeg ikke si...»