George Bellas - Planetary Alignment (CD)

Fakta En av vår tids mest produktive og innovative komponister, den verdenskjente gitaristen og komponisten George Bellas, presenterer sitt nyeste instrumentalalbum «Planetary Alignment». Albumet er så unikt utformet at de fleste lyttere vil finne mange komposisjonselementer de aldri har hørt før. Stilen er svært moderne og veldig progressiv. Det finnes ingen nyklassiske låter her, selv om George Bellas også er kjent for dem, men albumet holder seg helt innenfor den progressive sjangeren. Som vanlig på George Bellas-utgivelser komponerte George alt en tone om gangen og spilte alle instrumentene selv. Trommeslager Marco Minneman spilte trommepartiene, og hans prestasjoner er nettopp imponerende. Taktartene og rytmene på albumet er ekstremt komplekse, og Marco gir dem liv med sin organiske og upåklagelige trommestil. Den ledende gitarvirtuosen George Bellas er tilbake med sitt mest moderne og progressive soloalbum til nå. Forvent det uventede. Konseptet og inspirasjonen bak «Planetary Alignment» er astrofysikk. Hver låt er basert på et bestemt tema, fra de minste partiklene mennesket kjenner til, til de største og fjerneste objektene i universet. Målet var å komponere ultramoderne musikk med skalaer, akkorder og rytmer som sjelden høres i musikk. Hovedintervallet alle låtene bygger på er tritonusen, med grunntonen midt-C. Det er ganske mystisk hvor inspirasjonen kommer fra når man lager musikk. Den synes bare å falle på plass når man er godt øvd, følelsene rører seg og planetene står i rett stilling. KOMPOSISJONSELEMENTER AKKORDER: Bitonale, tritonale, kvartale, kvintale, sekundale, pyramideakkorder, Skrjabins mystiske akkord, wienske trikorder, morakkord, farmorakkord, delt-tone-akkorder, akkord av mollnona og mer. RYTME: Odde takter, polyrytmer, polytakter, pyramiderytmer, takter etter Fibonacci-tallrekken, sammentrekkende og utvidende takter og mer. SKALAER: Mange (navnløse) skalaer fra Nicolas Slominskis Thesaurus, A. Therepins skala, Verdis gåtefulle skala, helton-, halvton-helton-, pentatoniske skalaer, melodiske mollmoduser, harmonisk durskala og mange flere. «Planetary Alignment» startet kun med rytmiske motiver, og skalavalget ble senere bestemt under komponeringen av det melodiske og harmoniske innholdet. De fleste musikalske elementene på albumet er aldri brukt på tidligere George Bellas-album, og de gir en svært fersk, ultramoderne lyd. Nesten alle komposisjonene kretser rundt grunntonen midt-C og bruker ulike tritonusbaserte elementer. Produksjonen er holdt tørr og naturlig i lyden, og effekter er brukt svært sparsomt. Forvent det uventede og nyt det som kanskje er George Bellas' mest progressive utgivelse. GEORGE BELLAS OM LÅTENE «Color By Numbers»: Denne låten var startpunktet for å lage en rekke rytmiske motiver og deretter legge til toner (farge) til motivene. Denne metoden ble brukt på hele albumet. Låten inneholder mange improviserte gitarsoloer og har en fin dynamisk kontrast mellom de ulike delene. GITARER BRUKT: Stratocaster. «Encoded In Light»: Konseptet til denne låten er inspirert av fotoner og hvilken type informasjon som i dag, og kanskje i fremtiden, kan sendes gjennom denne raskeste partikkelen mennesket kjenner. Vi bruker allerede lys til å overføre bilder og lyd, men kanskje i fremtiden en hel DNA-streng. GITARER BRUKT: Stratocaster. «Subatomic Particles»: Konseptet til denne låten er inspirert av de minste materiepartiklene mennesket kjenner til. Alt vi kjenner i universet inneholder disse essensielle, små byggesteinene. Hva holder alt sammen, og hvorfor flyr det ikke fra hverandre slik de store objektene i universet gjør? GITARER BRUKT: Stratocaster, baritongitar. «New Worlds Discovered»: Konseptet til denne låten er inspirert av tanken om å oppdage nye verdener bebodd av intelligente vesener. At det finnes milliarder av andre galakser med egne utallige planeter, gjør det sannsynlig at vi ikke er alene, og at det i så fall er mye bortkastet plass der ute. Takket være Carl Sagan. GITARER BRUKT: Flying V. «Parallel Universe»: Konseptet til denne låten er inspirert av ideen om at universet vi kjenner er ett av mange, skilt fra hverandre av unike valg vi alle tar. Dette støttes av faktiske astronomiske observasjoner. Finnes det en annen deg? GITARER BRUKT: 7-strenget og Stratocaster. «Overlapping Dimensions»: Konseptet til denne låten er inspirert av at forskere finner tegn til utenomjordisk tilstedeværelse i høyere dimensjoner rundt oss, til og med overlappende vårt nære miljø og det fysiske universet. Ideen er at vårt virkelige vesen eksisterer i en høyere dimensjon og samhandler med den synlige verdenen vi kjenner. GITARER BRUKT: Flying V. «Escape Velocity»: Konseptet til denne låten er inspirert av energimengden som kreves for å unnslippe et objekts gravitasjonskraft. Farten som trengs for å forlate jorden er mye mindre enn det som trengs for å unnslippe kraften til langt større objekter, og til slutt finnes det ingen fart som kan unnslippe et sort hull. GITARER BRUKT: Les Paul. «Gravitons»: Inspirasjonen til denne låten er hentet fra partiklene som bærer gravitasjonskraften. Gravitoner skal være masseløse partikler som beveger seg med lysets hastighet. Når disse partiklene fanges opp og utveksles på nytt, ville resultatet være tyngdekraft. Et graviton er en bosonpartikkel og antas å vekselvirke med kvarker og leptoner. GITARER BRUKT: Flying V. «Planetary Alignment»: Hvis flere planeter kretser rundt solen med kjente hastigheter og nåværende posisjoner, hvor mange år vil det gå før disse planetene står perfekt på linje, og hvilke virkninger vil det få? Vil de magnetiske og gravitasjonelle kreftene bli så sterke at de skaper flom, jordskjelv og andre katastrofer? Neste planetstilling er ventet i år 2438. GITARER BRUKT: Flying V. «Super symmetry»: Konseptet til denne låten er inspirert av den matematiske symmetrien knyttet til bosoner og fermioner. Altså et forsøk på en enhetlig feltteori der akselerasjon erstatter tyngdekraft. Kraft = masse multiplisert med akselerasjon (F=MA). GITARER BRUKT: Stratocaster.