Gerry Mulligan - Nocturne (2CD)

Fakta Gerry Mulligan - Nocturne Som leder skrev Mulligan arrangementer som alltid gjorde jazz til en samtale mellom musikerne. Å spille handlet først og fremst om å utveksle ideer. Mulligan hadde en urokkelig logisk sans, og han hadde vist den fra svært ung alder. Det første store resultatet kom i de historiske innspillingene av «Birth of the Cool»: lederen var Miles Davis, men den egentlige éminence grise var først og fremst denne gutten i begynnelsen av tyveårene. «Det var en konsert spilt inn i Bologna, nøyaktig dagen etter Jerus sekstifemte bursdag. Til den kvelden i Bologna hadde Mulligan tatt med sine pålitelige Dean Johnson og RonVincent, som fulgte ham i den siste delen av karrieren (han skulle dø litt mindre enn fire år senere). Ved pianoet satt Harold Danko, hvis bidrag i mainstream-sammenhenger alltid har vært førsteklasses. Likevel er blikket hans, humoret hans, stilen hans – og alle som har vært på en av konsertene hans kan bekrefte dette – alt har forblitt levende, som om crew cuten ikke lenger satt i hodet hans, men et sted i sjelen. Samtidig, mens han beholder den logiske sansen uendret, vet denne modne Mulligan hvordan han skal komme til kjernen av saken på scenen. Når han skal swinge, gjør han det med all mulig varme. Av komposisjonene fra gullårene, som «Line for Lyons» og «Walkin' Shoes», gir han oss versjoner som bringer minnene tilbake til live. Men det er i de mer intime stykkene vi finner den seneste Mulligans kunst på sitt beste. Blant dem skiller «Song for Strayhorn» seg ut, en hyllest til Duke Ellingtons høyre hånd. Billy Strayhorn var kanskje musikeren som påvirket ham mest i ungdommen, både som komponist og arrangør. For oss som lytter til ham i Bologna, finner Mulligan de mest oppriktige og følelsesladede tonene for å hedre denne lille store mannen.»