Gottlieb Muffat - 12 Suites

Fakta Sønn av den mer kjente Georg Muffat ble Gottlieb som gutt også vist fram ved de europeiske hoffene av sin far, som et musikalsk underbarn. Dette tok på forhånd for seg det som senere skulle prege Mozarts tidlige år under Leopolds egeninteresserte omsorg. Hjemme i Wien vokste Gottlieb Muffat opp under den nøye veiledningen til Johann Joseph Fux, musikkmester ved Hofkapelle. Forholdet ble enda tettere etter at Georg døde i 1704, da Gottlieb bare var 14 år gammel. Etter hvert brukte Fux sine forbindelser til å skaffe sin begavede elev en offisiell stilling, og dette albumet med partitaer for tangentinstrument viser at tilliten hans til Gottlieb Muffat var berettiget. Når verkene ble skrevet, er usikkert. I hans levetid ble bare to samlinger av musikken hans utgitt, og etter 1739 later han til å ha sluttet å komponere og i stedet konsentrert seg om å opptre og undervise ved Hofkapelle. Lyttere som kjenner tangentpartitaene til JS Bach, vil finne en viss felles grunn i den elegante rekken av danser i fransk stil, som innledes med et mer utforskende preludium. Muffats kontrapunkt er kanskje ikke like strengt, men hans sans for en godt utformet melodi gir tilfredsstillende utbytte i seg selv. Bruken av franske, engelske og til og med spanske titler på enkeltsatsene understreker samlingens fantasifulle og lekne karakter. Se for eksempel Postillon i suiten i F-dur, Coquette i suiten i A-dur, en Hornpipe i suiten i d-moll og Intraden til suiten i F. Roberto Loreggian har tidligere gitt ut godt mottatte innspillinger av Pasquini, Gabrieli, Vivaldi og framfor alt Frescobaldi, og han har også spilt inn samlingen Componimenti Musicali fra 1739, som denne nye innspillingen er en fortsettelse av. Om hans innspilling av Telemanns partitaer skrev Fanfare: «Uten å virke presset er spillingen hans levende og godt artikulert, og han er alltid følsom for Telemanns stilmessige variasjon, enten den på et gitt øyeblikk tenderer mot det hoviske eller det folkelige.»