Gustav Holst - Beni Mora, Op. 29 No. 1 & Choral Sy

Fakta SOMM Recordings er stolt over å utvide feiringen av 150-årsjubileet for Gustav Holst (1874–1934). Plateselskapet var blant de få som markerte jubileet med den dobbelte CD-utgivelsen i fjor september av Holst: Savitri, Choral Hymns from Rig Veda, 4 Songs, The Evening Watch, Hammersmith, The Perfect Fool Suite og The Planets, ARIADNE 5030-2. Disse aldri tidligere utgitte liveinnspillingene fra 40-, 50- og 60-tallet er utgitt i nøye restaurerte versjoner av de faste SOMM-samarbeidspartnerne Lani Spahr og Paul Baily. Nå fortsetter SOMM sitt fremragende arbeid med å utgi mindre kjent musikk av interesse, med to perler som beriker katalogen over historiske fremføringer: en stereoinnspilling av Holsts suite i tre satser, Beni Mora (det fiktive navnet på Biskra i Algerie), og en liveframføring av Choral Symphony. Begge spilles av BBC Symphony Orchestra under ledelse av Sir Malcolm Sargent, som hadde et personlig bekjentskap med komponisten og en dyp forståelse av hans inspirasjon. Også denne gangen står Lani Spahr for lydrestaureringen. Holsts The Planets er en med rette velkjent suite, men hans store originalitet og dyktighet som komponist er fortsatt i stor grad undervurdert. Som yngre levde han et tilbaketrukket liv og spilte trombone i teaterorkestre, og han underviste store deler av karrieren ved St Paul's Girls' School i London. Likevel kom hans varige interesse for kulturene i Nord-Afrika, Levanten og India til uttrykk i hans sjeldne musikalske språk. Under et opphold i Algerh i 1908 hørte Holst en lokal musiker spille den samme frasen gjentatte ganger i to timer på en bambusfløyte. Denne melodien ble grunnlaget for den siste satsen i Beni Mora, der Holst gjentar den åttetonige melodien 163 ganger på en måte som forutser minimalismen. De to første satsene i suiten fremkaller mystikken, de livlige rytmene og eksotismen i den arabiske verden, satt opp mot mer reflekterende partier. Etter suksessen med The Planets fikk Holst en bestilling fra Leeds Triennial Festival i 1925, og han benyttet anledningen til å revidere utkastet til sin Choral Symphony. Verket består av et preludium og fire satser, i tråd med en tanke om konvensjonell symfonisk form. Holsts inspirasjon kom fra en svært variert samling dikt av John Keats, fra den berømte Ode to a Grecian Urn til linjer skrevet på forsatsbladet i en bok med skuespill. Responsen på Choral Symphony var i utgangspunktet ikke gunstig. Selv Holsts livslange venn, Ralph Vaughan Williams, innrømmet at han bare kunne føle en «kald beundring» for verket. Men innen få måneder etter urfremføringen skrev Holst: «Jeg tror verket som helhet er det beste jeg noensinne har skrevet.» Denne innspillingen er et bevis på den overbevisningen.