Hans Schaeuble - Piano Concerto, Op. 50 Concertino,

Fakta Det finnes bare anekdotiske belegg for hvordan komponisten Hans Schaeuble oppdaget musikken. Han lærte tydeligvis piano tidlig: allerede i barndommen skrev han ned musikkstykker. Under årene i Lausanne finnes det rikelig med beretninger om at han var på konserter med Orchestre de la Suisse Romande under Ernest Ansermet, og dette førte ham til den konklusjonen at han selv burde bli komponist. Mot foreldrenes ønske, særlig stefarens (faren døde i 1922), forberedte han seg til musikkstudier. Fra senest 1927 til slutten av 1930 studerte han piano hos Karl Adolf Martienssen og komposisjon hos Hermann Grabner ved Landeskonservatorium i Leipzig. Schaeuble flyttet til Berlin 15. eller 16. desember 1930. Han var nå frilanskomponist og forble det til sin død; han hadde aldri noen fast stilling. Konserten for piano og strykeorkester op. 50 fra 1967 er Schaeubles femte verk for piano og orkester. Hans første forsøk i formen stammer fra 1931, hans første år i Berlin: Konserten for piano og strykeorkester op. 9, som aldri ble framført. Konsertinoen for obo og strykeorkester op. 44 fra 1959 er den første av tre blåserkonserter Schaeuble komponerte etter hverandre mellom 1959 og 1962. 9. september 1956 skrev han sitt første notat om forberedende studier; 11. november 1956 signerte han av på Serenaden i B-dur for strykeorkester op. 42. Selv om stykket ser ut til å ha vært et bestilt verk, finnes det ingen opptegnelser om framføringer.