Ibex Clone - Gravity (LP)

Fakta *Som mennesker utvikler og tar vi i bruk systemer. Mekaniske, vitenskapelige, politiske, musikalske. To antagelser følger ofte med. For det første: disse systemene skiller oss fra det naturlige miljøet. For det andre: når et system først er innført, bør det bli på plass på ubestemt tid. Men disse antagelsene overser en dypere sannhet. Som mennesker skaper vi riktignok systemer, men bare som en del av verden rundt oss. Vi er selv systemer som utvikler seg innenfor større systemer. Et tredje album kan være mange ting. Et radikalt skifte i lyd eller tematikk, et kommersielt gjennombrudd, en slapp gjenbruk av det gamle. Alltid en utvikling. Med Gravity har Ibex Clone uunngåelig og vakkert utviklet seg videre inn i seg selv. Innspilt i en punkbakgård av Memphis-lydlegenden Andrew McCalla, høres Gravity endelig ut som Ibex Clone i kjøtt og blod. En kraftfull liveerfaren trio, uten bånd til noen sjangermerker, som lager fysisk musikk i miljøet som passer dem best. Der de to første albumene skisserte forsiktige utopier gjennom et glassaktig, skarpkantet filter, trekker Gravity alt innover mot noe langt varmere og sterkere, personlig og umiddelbart. Dette er folkpreget rock i ånden til Kinks og Fairport Convention, men filtrert gjennom en støyete SST-sensibilitet. Et utpreget progressivt album, som like gjerne tar tid til popkroker som post-punkens tusen-meter blikk. Understøttet av Alec McIntyres slyngende basslinjer, strekker George Willford seg ut i avslappede soloer og ambiente passasjer med flangende, e-bow-spilt gitar. Trommeslager Meredith Lones tar en langt sterkere vokal rolle, og stemmen hennes er en sølvkant som trekker bandets tette, berusende arrangementer inn i kall-og-svar-ørkrypertrykk, og fremhever alvoret og omsorgen i Willifords Pollard-aktige vokalgymnastikk. Gravity presenterer et modent band som går for full maskin, med den muskuløse tilbakeholdenheten fra sen-periode Fugazi og den melodiske lettheten til Guided By Voices og Dinosaur Jr. Gravity samler alt. Etter en lang periode med dekonstruksjon må en form for rekonstruksjon begynne. Heller enn å se mot utopien, finner Ibex Clone seg selv blomstrende midt i dagens rester, og finner fantastiske nye ting å bygge av alle de gamle delene.