Jean-Francois Pauvros / Gaby Bizien - Pays Noir (LP)

Fakta Tidligere uutgitte, de tre sporene på Pays Noir stammer fra innspillingsøktene som ble holdt samtidig med dem til kultalbumet No Man's Land (FFL 026LP), produsert av Jef Gilson i 1976 og utgitt på vinyl av Souffle Continu Records i 2017. Ved utgivelsen ble No Man's Land trukket frem av Actuel, Rock & Folk og Melody Maker, og den tabula rasa-aktige åpenheten på albumet er resultatet av frittflytende eksperimenter født av tilfeldighet, dersom de to musikerne skal tros. Deres tilnærming til fri improvisasjon var faktisk uten påvirkning fra dem som kjente til hva som skjedde i slike kretser, noe som gjør det enda mer utrolig. For å understreke poenget kommenterte saksofonisten Evan Parker (allerede en leder på feltet) albumet på den tiden, overrasket over innovasjonen til de to franskmennene. Fylt med samme glød som No Man's Land, først og fremst på gitar og trommer (men igjen, ikke bare...), skaper Jean-François Pauvros og Gaby Bizien et forbløffende, hemningsløst kaos av instinktive kombinasjoner, som er frukten av deres enorme komplisitet, født av dager på rad med å spille sammen, i forsøket på å forvandle rockens opprørskhet til frie gnister uten sidestykke, og som ofte er poetiske – å, den siste låten! Båret frem av Gaby Biziens febrilske klapring kommer Jean-François Pauvros uten tvil fram som en av de store franske improviserende gitaristene, sammen med Gérard Marais (Dharma Quintet, Stu Martin Trio), Joseph Dejean (Cohelmec Ensemble, The Full Moon Ensemble), Raymond Boni (som, likt Pauvros og Bizien, er med på Nurse With Wound-listen), Dominique Répécaud, Noël Akchoté og Jean-Marc Montera. Dessuten har duoen en gal intensitet som bare høres på innspillinger av duoer som Bill Orcutt og Chris Corsano, Arto Lindsay og Paal Nilssen-Love, Thurston Moore og John Moloney, og Mesa Of The Lost Women. En slags fransk no wave, før sin tid. Lisensiert fra Jean-François Pauvros. Obi-stripe; omvendt trykk; opplag på 500.