Jerzy Semkow Polish Sinfonia Iuventus Orchestra Tworek Penderecki - Concertos 9 (CD)

Fakta Krzysztof Pendereckis Konsert for cello og orkester nr. 2 (1982) ble bestilt av Berliner Philharmoniker og tilegnet dette orkesteret og Mstislav Rostropovitsj. Det hører til komponistens mest originale og utviklede konserter, der Pendereckis kvasiromantiske ideer blandes med svært dissonante, sonoristiske episoder som i betydelig grad beriker verkets svært komplekse arkitektur. Selv om komposisjonen deles inn i åtte tydelige deler, klarer Penderecki det som synes umulig gitt partiturets innviklinger: å skape inntrykk av narrativ sammenheng. Verkets formelle oppbygging bygger på gjentakelser og dissonanser. Et sterkt kromatisert motiv, som dukker opp igjen i korte episoder gjennom stykket i ulike skikkelser, er utgangspunktet for den formelle utviklingen. Etter hvert som verket utfolder seg, er det nesten umulig å peke ut nøyaktig hva som styrer den narrative utviklingen, på grunn av de mange estetiske collagene og de konstante endringene i uttrykk og harmoni. Dessuten gir Penderecki seg uventet i kast med geniale eksperimenter som tar sikte på å utnytte orkesterets potensial maksimalt. Pendereckis Sonate for cello og orkester er et eksempel på komponistens strengt avantgardistiske og sonoristiske tenkning fra midten av 1960-tallet. Verket ble skrevet i 1964 og fikk verdenspremiere samme år under Donaueschinger Musiktage, med Siegfried Palm, en celloist spesialisert på samtidsmusikk, som solist. Verket består av to deler som har mye felles i uttrykk, men som er teksturelt ulike. Den samlede stemningen er én av uro og uunngåelighet. Den jevnt flytende, stille fortellingen i første sats bygger på lange motiver i strykerne. I andre sats gjennomgår ideenes mosaikk en vidtrekkende endring, der slagverksgruppen trer frem sammen med solisten som en kontrapunkt til celloen.