Johnny Burnette - Johnny Burnette & the Rock 'N' Roll Trio (LP)

Fakta Et av de første og kanskje det største rockabilly-albumet noensinne! Inneholder The Train Kept A'Rollin' – senere innspilt av Yardbirds, Aerosmith og mange andre! Inneholder flere av de beste gitarsolo-ene fra rock 'n' rollens tidlige år! Johnny Burnette døde i 1964, etter flere popslagere tidlig på sekstitallet, blant dem Dreamin', You're Sixteen og Little Boy Sad. Hadde han blitt spurt i dagene eller ukene før døden hvordan han ville bli husket, ville han nok ha pekt på disse hitene eller på låtene han skrev for Ricky Nelson. Da hadde han tatt feil. I dag huskes Johnny Burnette først og fremst for innspillingene han gjorde i 1956, som ikke ga noen hitlåter, men som nesten definerte rockabilly som kunstform, ja, som et nytt musikalsk livsform. Dette albumet, et av de aller første rockabilly-LP-ene, er fortsatt den beste rockabilly-LP-en som er laget. Fra begynnelsen av 1960-tallet betalte samlere store summer for den. Når musikkvitere og musikere analyserer rockabilly, og når revivalister gjenskaper den, prøver de å løse gåten bak magien til Johnny Burnette and the Rock 'n' Roll Trio. Gitarsoloen alene på Train Kept A'Rollin' er en av de største rock 'n' roll-gitarsolo-ene som noensinne er spilt! Ettermælet til denne musikken er forbløffende. I 1965 innspilte Yardbirds The Train Kept a'Rollin', og i 1966 utga britiske Decca den originale Rock 'n' Roll Trio-LP-en på nytt. De fleste av Trio-innspillingene har vært i handel siden den gang, og listen over coverversjoner blir lengre år for år. Aerosmith spilte The Train Kept A'Rolling, det samme gjorde Eric Clapton, Led Zeppelin og mange andre. Los Lobos tok Lonesome Tears in My Eyes tilbake til scenen. Ekko av denne LP-en finnes i nesten alle rockabilly- og roots-revivalband, og den indirekte innflytelsen dukker opp på de mest uventede steder (instrumentalcodaen mot slutten av John Lennons The Ballad of John and Yoko er bygget på Lonesome Tears in My Eyes).