Jonathan Gee - The Lions Revisited (CD)

Fakta Jonathan Gee er en av de mest fantasifulle komponist-pianistene i dag, med en rekke stadig fengslende band og prosjekter og verdensklasse besetninger fra Europa og USA. Ved siden av sine egne band, som har gitt ut 11 album, har han også samarbeidet tett med Pharoah Sanders, Mark Murphy og Art Farmer, David Murray, Joe Lovano og Benny Golson, Bobby Wellins, Claire Martin, Tim Whitehead, Ed Jones, Cleveland Watkiss, Benet McLean og mange andre. Sammen med Tony Kofi grunnla han Monk Liberation Front, hvis legendariske fremføringer av hele Thelonious Monks katalog har gitt prisbelønte innspillinger. Han har spilt i grupper med ledende musikere fra Frankrike, Finland og Italia, som Mika Myllari, Gaetano Partipilo og Danilo Gallo, og i en fantastisk trio fra den intense New York-jazzscenen med Joseph Lepore og Nasheet Waits, som allerede har fylt Dizzy's i Lincoln Center. Hans nyeste album, utgitt på ASC, er The Lions Revisited, og det er hans første helt vokale innspilling. Med sitt 11. album har Jonathan Gee utgitt sitt første rent vokale album på ASC. Det heter The Lions Revisited og har elleve spor. Jonathan synger og spiller piano, med Andy Hamill på bass på fem spor og Tommy Remon på gitar på ett. To av sangene har musikk og tekst av Jonathan, og det finnes samarbeid med både Kate Westbrook og Alan Franks. Miles Davis' Boplicity fra Birth of the Cool er helt omarbeidet, først arrangert til Peter Inds 90-årsfeiring på The Verdict i Brighton, og det samme gjelder standardene You Go To My Head og But Not For Me. The Waters of March har Andy på ukulelebass, og Jonathan synger både på engelsk og portugisisk. Til slutt får vi en ny melodi til You Must Believe in Spring, samt Jonathans tolkninger av Moody's Mood for Love og McCartneys Blackbird. Sangen Cognac startet som en elektronisk instrumentalkomposisjon, som Jonathan sendte til Kate Westbrook med en forespørsel om en tekst inspirert av cognac. Hun leverte en imponerende tekst, Jonathan laget en melodi som knyttet teksten til instrumentalen som hadde inspirert den, og sendte deretter en a cappella-versjon til Andy, som laget et strykeakkompagnement som hørtes mye ut som den originale elektro-låten han aldri hadde hørt. Slik utvikler den kreative prosessen seg.