Juni Habel - Carvings (LP)

Fakta Åpne døren til det gamle norske skolehuset i de landlige traktene som Juni Habel deler med sin tette familie, gå opp trappen, og du havner i et tidligere klasserom – hjemmet til hennes nye album Carvings. Det er laget sytten år etter at gitartimene skulle glatte ut rynkene etter hennes bohemske oppvekst, og er en sangbok om livets lærdommer som gir et vidt perspektiv mens den navigerer personlige skygger mellom mørke og lys. Akkurat som hennes lettere debutalbum All Ears vitner om, har tidløsheten i Habels musikk vokst fram av hennes egne erfaringer. Hun vokste opp med seks yngre søsken sammen med hester, høner, sauer og griser på familiegården, og var et barn av friluftsskolen. I dag er lite – og mye – endret siden hun valgte bort byen til fordel for koselig samliv med mannen Emil, venninnen Isis, katten Lisa og hunden Sajo. Sammen med dem bor bestemor Inger, som ga Habel sin første gitar da hun var ti år, og alltid har hatt stor betydning for livet hennes. Denne ubøyelige ånden av familie og natur er preget inn i Carvings' uskolerte tilnærming. Med skjønnhet i tilsynelatende enkelhet og en menneskelighet som utstråler som musikken til Tia Blake, Julie Byrne eller Myriam Gendron, utfolder Habels låtskriving seg på egne premisser og er lyden av å møte det naturen måtte finne på å sette øverst på listen. Innspilt mellom klasserommet («big hall»), gangen i andre etasje og soverommet hennes, med enkelt utstyr og vokal spilt inn i ett take, inviterte Habel sin musikalske familie: mannen Emil Nøjgaard Petersen (elgitar), Sofie Mortvedt, Ellen-Martine Gismervik og Håkon Brunborg (strykere), Thea Hernæs (trommer) og onkel Sverre Thorstensen (kontrabass). Medprodusent, musiker og sanger Stian Skaaden ble hennes melodiske fortrolige og eksperimentelle medsammensvorne, og lettet byrden ved å bygge albumets lag ved å blåse i en pipe, spille bue på banjoen, flasker eller klokkespill. Mens Habel følger familie, tap og sorg, natur, kjærlighet og musikk, må man gjerne ta av seg skoene ved døren; i hvert av Carvings' dypeste spor venter den varmeste velkomst. «Møt Norges nye pastorale folkestemme – gitarlinjene bølger som Nick Drake som strummer for Karen Dalton – tenk Sibylle Baier eller Julie Byrne.» – Uncut