Klima Kalima - Voyager Blues

Fakta Den finske gitaristen Kalle Kalima møtte bassisten Oliver Potratz og trommeslageren Oliver Steidle i Berlin i år 2000. De tre musikerne ble følgesvenner på en reise som nå har vart i 25 år. De har utviklet en egen lyd og flytter stadig grensene for hva som er musikalsk mulig i en trio. Kombinasjonen av påvirkninger fra Finland og Berlin gir en original, vill og kreativ jazz. Klima Kalima bruker elementer fra rock, blues og folkemusikk for å gi sin moderne jazzlyd en særegen og uvanlig klang.Albumet «Finn Noir» kom i 2013 (Enja Records), etterfulgt av livealbumet «Live» (Planet Berlin 2022). Disse, sammen med de tidligere albumene «Loru», «Chasing Yellow» og «Helsinki on My Mind», fikk gode internasjonale anmeldelser. De vant New German Jazz Award i 2008 og har spilt konserter over hele Europa.Det nye albumet «Voyager Blues» kommer høsten 2025 på TYXart records. Prosjektet handler om romsondene Voyager 1 og 2, som befinner seg i grenseområdet til solsystemet. Instrumentene om bord blir slått av ett etter ett, i håp om at det fortsatt finnes nok energi til at de gjenværende enhetene fungerer til 2030. Det musikalske prosjektet «Voyager Blues» sentrerer seg om disse døende sondene, der Klima Kalima leverer lydsporet til en tenkt film om de stadig ensommere og falmende romfartøyene. Temaet speiler også livsstilen til de tre musikerne, som later til å være dømt til å være på veien hele livet.Over 25 års hardt arbeid – gjennom endeløse runder med komponering, øving, liveopptredener og innspilling – har trioen utviklet sitt eget språk. Magasinet «Jazzthetik» skrev om deres siste album: «Monk-aktig i en mønstergyldig, sta ånd, men ikke i repertoaret, har de tre utviklet et rikt pakket program av forvrengninger, overdrivelser og intensiveringer.»I dette prosjektet vender gruppen tilbake til sine musikalske røtter. Dette friere musikalske språket er avgjørende på «Voyager Blues» for å speile sondenes endeløse ensomhet og gir enda mer rom for idéer og dialog mellom musikerne.Musikalsk ligger fokuset denne gangen på et fortellende, melodisk språk. Grunnkonseptet er bluesen – dens enkelhet og klarhet gjenspeiler den ensomme naturen til det som dør. Ved siden av står melodier og polyrytmiske lag, tolket i rockinspirerte, konstante dialoger mellom musikerne.