Kris Gruen - Welcome Farewell (LP, 180 gram, Farget vinyl, Blå)

Fakta Det var i Vermonts landlige bakland – skogene, fjellene og åkrene rundt familiens økologiske gård – at Kris Gruen begynte å skrive sitt femte studioalbum, Welcome Farewell. «Jeg følte meg som en naturforsker», sier altfolk-låtskriveren, som hadde brukt mye av det forrige tiåret på veien og spilt sine sanger for publikum på begge sider av Atlanterhavet. «For en reisende musiker kan det være sjelden å velge et sted i verden der man kan slå røtter på den mest konkrete måten. Nå har jeg en ekte, fysisk forpliktelse overfor hjemmet – gården som familien min bygde fra grunnen av, der kona mi dyrker rosenkål og bestemoren min er gravlagt. Det var mens jeg gikk tur i skogene i nærheten – ikke borte fra hjemmet, men like utenfor – at jeg fant refleksjonen jeg trengte for å skrive om stedet jeg var på. Når du tar deg ut av hverdagen, kan du skrive mer ekte om den hverdagen.» Welcome Farewell viser Kris Gruen når han spinner selvbiografiske historier om familie, fellesskap og friluftslivet. Det er på sett og vis en memoar, fylt med navn, steder og andre detaljer hentet fra hans egne erfaringer. Gruen har alltid vært en historieforteller, men han har sjelden vært så personlig før. Sentrale personer i Welcome Farewells sanger er virkelige mennesker – blant dem hans avdøde bestemor, som innflytelse hylles med spor som «Apple Tree» og den filmatisk arrangerte «Skyline Drive», og kona hans, som inviterer mannen sin til å bli med henne ute på åkrene i «When She Says». De gir albumet en inderlighet, og det er fylt av akustisk gitar, svevende pedalstål og andre organiske detaljer. Produsert av mangeårig samarbeidspartner Charles Newman (Magnetic Fields, The Bones of J.R. Jones, Kate Vargas) gjør Welcome Farewell mer enn å fremkalle de hvite furuskogene, bekkeleiene og familierelasjonene som preger Gruens liv i Vermont. En coverversjon av Johnny Thunders «You Can't Put Your Arms Around a Memory» – saktet ned og gjenfødt som en vakker klaverballade – nikker til en barndom brukt mellom hjemmet hans på Greenwich Village og punkklubbene i New York, der faren jobbet som en legendarisk rock & roll-fotograf. Gruen ville gå sin egen vei og holdt seg i utgangspunktet unna familiebedriften, og etablerte seg i tidlig 20-årsalder ikke som musiker, men som en lovende poet. Først da han var 25 år begynte han å skrive sanger, og han kombinerte de litterære ferdighetene han hadde slipt i forrige jobb med en allsidig stemme som passet til hans variant av moderne (men fortsatt klassisk tenkt) roots-musikk. Med debuten Lullaby School fra 2007 og oppfølgere som New Comics From the Wooded World fra 2013 og Coast & Refuge fra 2018 bygde Kris Gruen et rykte som et tungvektsnavn innen altfolk, og fikk sammenligninger med Paul Simon og internasjonale konserter med Jesse Malin på veien. I mange år har Kris Gruens konserter typisk vært solo, med ingenting annet enn stemmen og den akustiske gitaren. Welcome Farewell hedrer det fundamentet og forankrer seg solid i den rå, rotfestede tiltrekningen fra den nedstrippede scenen hans. Samtidig gir albumet plass til et forsterket band av instrumentalister som tilfører twang og tekstur – hornene og håndperkusjonen som fremkaller et New Mexico-landskap i «The Painter», den elektriske gitaren som gir stallbrennende dynamikk i refrenget til «Nothing in the World», og de børstede trommene og de luftige keyboardene som fanger den avslappede lette stemningen på en søndagsmorgen i «Apple Tree» – til sanger som Gruen skrev alene. Resultatet er et album som er både intimt unnfanget og kollektivt presentert, en passende kombinasjon for sanger som gjør opp status over Gruens plass i familien, byen og verden for øvrig. «Det er en ekte "bandlyd" på denne plata», sier Gruen, som fikk venner som trommeslager Randy Schrager (Scissor Sisters, Jesse Malin), Rob Morse (Anais Mitchell, Hadestown) og soloartisten Michael Flynn (Slowrunner) til å bli med ham inn i studioet. «Jeg ville bygge orkestreringen rundt utgangspunktet mitt som akustisk singer/songwriter, men jeg ville også gi bandet rom å puste. Instrumentalistene støtter ikke bare en tekst – de spiller til budskapet og følelsen i hver låt. De svarer på historien.» Gjestelisten til tross, Welcome Farewell er en av Gruens mest personlige plater til nå, med en landlig lyd som speiler hans tilværelse i en liten by og et verdensvidt perspektiv. Påvirket av de overlappende verdenene folk, americana, northern country og roots-rock er det en musikalsk hjemkomst – lyden av en turnerende musiker som ser hjemmet sitt med nye øyne og skarpt skrevne sanger.