La Femme - Mystere (2LP)

Fakta Fransk popkjennere La Femme presenterer Mystère. La Femme har satt et stort preg på Paris' moderne kulturliv, med byens to sider – glamouren og røffheten – forankret i musikken deres. Siden debutalbumet Psycho Tropical Berlin (BORNBAD 051LP, 2013) har fremgangen bare tatt fart, med fans som spenner fra regissørene Jacques Audiard og Romain Gavras til legendene Jean Michel Jarre og Hedi Slimane. Med en mer psykedelisk lyd og gjestevokalister som skjærer gjennom de kjøligste elektrobeatene, feirer Mystère byen de elsker. Fra den sprudlende tête-à-tête-en på «Conversations Nocturnes» til den pulserende disco-beaten på «SSD», en direkte referanse til Strasbourg Saint Denis, det flerkulturelle nattlivsstrøket der bandet holder til. Mystères virkelige intrige ligger likevel i La Femmes gåtefulle utforskning av å forelske seg og falle ut av kjærligheten. Et kompendium av noveller om kjærlighet og tap, der hver sang bryter ned språkbarrierer gjennom et oppfinnsomt og skarpsinnig grep om melodi. Gleden ved et lidenskapelig møte fanges på de rikosjetterende elektronikklydene i «Tatiana», de melankolske akustiske gitarekkoene i «Le Vide Est Ton Nouveau Prenom» og sorgen til et krigsherjet par i «Psyzook». Enten det er delikat eller gjennomvåt av skitten disco, finner man kanskje La Femmes sanne mening i effekten av Clémence, Marlon og Sachas gotiske mantraer, blandet med gjestevokaltalentene Clara Luciani, Jane Peynot, Naomi Greene, Mathilde Marlière, Angela Hureau, Battista Acquaviva og Sarah Ben Abdallah. Sacha om bandets inkluderende filosofi: «Vi liker ikke ideen om en leder eller sjef: alle bringer til bandet det de kan og vil.» Innspilt mellom et slott i Bretagne og en kjeller i Paris før det ble ferdigstilt med Sonny Diperri (Animal Collective) i LA, viser Mystère enda en gang at bakgrunnene viskes ut og verdener kolliderer. Bandets elegante retro-futuristiske surf-pop har samme dose glamorøs punkstampe som før, men denne gangen er den lagt i en elegant blanding av påvirkninger fra Ennio Morricone, Marie Et Les Garçons' disco-rock-preg og den lysergiske romantikken til The Velvet Underground. Gjennom mer bruk av strykere og videre utforsking av lyd inkluderer Mystère også bandets nye kjærlighet til orientalske lyder, tyrkisk disco, tuaregblues og middelalderpsykedelia, med tilbakevendende inspirasjon fra Brian Eno og Pink Floyd.