Leopold Godowsky - Transcriptions

Fakta «Bare toppklasse-virtuoser trenger å søke.» Emanuele Delucchi er en av dem... i en klasse for seg selv (Gramophone). Dette er Delucchis fjerde album viet pianokunsten til Leopold Godowsky. Temaet er kontrapunkt og mulighetene polyfoni gir på pianoet, som Godowsky utvidet forbi tidligere forestillede grenser. Albumet åpner med Godowskys flotte transkripsjon av Sonate for solofiolin BWV1001 av Bach. Som en motvekt til sonaten avsluttes albumet med den stille Andante fra soloSonaten BWV1003.I 1929 komponerte Godowsky sin egen Preludium og Fuga over temaet B-A-C-H, som et av en rekke stykker for venstre hånd: en formidabel demonstrasjon av teknisk og kompositorisk oppfinnsomhet. «Tenk deg en ekte fuga i tre stemmer», skrev han til vennene sine, «med inversjoner, sammentrekninger, orgelpunkt og alle slags knep over B-A-C-H for én hånd!» Likevel er selve fugaen langt fra streng, men snarere optimistisk i stemningen, en like glad feiring av pianoet og dets muligheter som resten av verkene her.Godowsky baserte den første av sine Symfoniske metamorfoser på temaer av Johann Strauss, valsen Kunstlerleben. Dette stykket konkurrerer med hans kontrapunktiske parafrase over Webers Invitation to the Dance (tilegnet Busoni, ingen ringere) som kanskje de mest komplekse stykkene som noen gang er skrevet for piano over dansetemaer.Som på hans tidligere Godowsky-album, som alle fikk en entusiastisk kritisk mottakelse, har Delucchi valgt å spille inn disse verkene på et piano fra Godowskys egen tid, noe som gir både varme farger og en epokepreget smak til spillingen hans. Han har valgt en Steinway-flygel fra 1879 med en varm og poetisk klang, godt egnet til å fremkalle stemningen i Wien ved århundreskiftet, og til å utfolde den intrikate polyfonien til en pianogeni. Delucchi bidrar også med sitt eget kortfattede og kunnskapsrike essay i heftet om historien og konteksten til disse stykkene.