Louis Spohr - Des Heilands Letzte Stunden, Woo 62

Fakta Det er både beklagelig og uforståelig at Louis Spohr i dag nesten er ukjent som oratoriekomponist, for han ble svært høyt verdsatt som nettopp det av sine samtidige. Blant musikkforskere regnes han i det minste sammen med Mendelssohn som en av de viktigste tyske oratoriekomponistene i første halvdel av 1800-tallet. Under inntrykket av en oppføring av Bachs Matteuspasjon skrev Spohr passasjonsoratoriet «Des Heilands letzte Stunden» WoO 62 i 1834. Verket beskriver passasjonshendelsene fra et uvanlig perspektiv: I stedet for en evangelist tar disippelen Johannes rollen som forteller, direkte involvert i hendelsene. Sammen med Maria, Jesu mor, forteller han historien om Jesu lidelse på en nesten operaaktig og dramatisk måte. Scenene før Kaifas' dom og ved korset, med det musikalsk malte jordskjelvet, er særlig bemerkelsesverdige. Med denne konseptuelle tilnærmingen traff Spohr publikums smak nøyaktig, for folk forventet ikke bare religiøs oppbyggelse av et slikt verk, men også en spennende handling. Urframføringen i Kassel i 1835 ble tilsvarende vellykket. Fire år senere ble en engelsk versjon fremført i Norwich, der, ifølge The Times, hundrevis ble rørt til tårer. Det er derfor ikke rart at Spohr mente dette oratoriet var et av de beste han noen gang hadde komponert. Frieder Bernius og Kammerchor Stuttgart, Deutsche Kammerphilharmonie Bremen og en fremragende ensemble av solister (Johanna Winkel, Maximilian Vogler, Florian Sievers, Arttu Kataja, Thomas E. Bauer, Felix Rathgeber og Magnus Piontek) gjør denne perlen av tidlig 1800-tallets geistlige kormusikk tilgjengelig igjen på CARUS, i en utsøkt innspilling.