Ludwig van Beethoven - The Late Piano Sonatas

Fakta Pianisten og advokaten Paul Wee har gjort innspillinger med virtuosrepertoaret fra 1800-tallet, og har fått svært høy ros i fagpressen. Han har også tatt for seg Beethoven, med Franz Liszts transkripsjon av Heroica-symfonien, en innspilling Gramophone kåret til «Editor's Choice». Magasinet skrev: «Paul Wee viser seg som en mester i disse farefullt krevende transkripsjonene, og feier de tekniske utfordringene til side for å fremføre disse store verkene med fullendt musikalitet.» Det var derfor bare et spørsmål om tid før han vendte seg mot toppen av pianolitteraturen: Beethovens sene sonater. Sonate op. 101 er den minst kjente i denne utvalgte gruppen, men den åpner likevel Beethovens tredje og mest profetiske kompositoriske periode. Den etterfølges av sonate op. 106, «Hammerklavier», et enormt verk i alle betydninger av ordet, som forfatteren av programteksten formulerte det, «stiller slike krav at det er som om man trenger et helt nytt sett med hørselsutstyr». De tre siste sonatene, skrevet samtidig og tenkt som en triptyk, var Beethoven klar over ville bli hans tre siste utsagn i sonatesjangeren. For å sitere forfatteren av innledningsteksten igjen: «Slutten av op. 111 unnslipper jordens bane for alltid, og lar lytteren bli igjen.»