Luigi Boccherini - Complete Violin Sonatas, Vol. 2

Fakta Luigi Boccherini komponerte bare ett sett sonater, op. 5, spesielt for fiolin og piano. Hans kommersielle berømmelse og kunstneriske anseelse på den tiden, som komponist som ble nevnt i samme åndedrag som Mozart og Haydn, oppmuntret imidlertid forlag til å bestille bearbeidelser av andre verk. Blant slike bearbeidelser finnes dette settet med sonater, utgitt i London i 1780, laget av Thomas Billington, men tatt opp i katalogen over Boccherinis verker som G34-39. Igor Ruhadze og Alexandra Nepomnyashchaya har gjort den første komplette innspillingen av dette settet, som en oppfølger til deres 5CD-sett med Boccherini-sonater (96612) utgitt av Brilliant Classics i 2023. «Gleder meg til oppfølgeren!» avsluttet anmeldelsen i Diapason av det settet, etter å ha rost den stilfulle musikalske ånden og autentisiteten i begge kunstneres spill. Sammenlignet med konkurrentene på innspilling, bemerket anmelderen at «forførelsen er mer demonstrativ, kontrastene mer markerte, sensualiteten og følelsen mer påfallende». I dag, som Rudolf Rasch påpeker i heftets notat, kan vi foretrekke originalverk fremfor bearbeidelser; på 1700-tallet var en slik preferanse ukjent. Ingen så ned på dem. Tvert imot gjorde de en komponists musikk tilgjengelig for dem som ikke kunne fremføre den i sitt originale format. Det fantes knapt et format som var mer tilgjengelig for musisering blant venner enn fiolinsonaten, der pianoet tok den største andelen av harmonien fra originalverket, mens hovedmelodilinjen ble tildelt fiolinen. I tillegg til disse fiolinsonatene bearbeidet Thomas Billington Corellis concerti grossi for solo klaviatur og komponerte en god del egen musikk. I disse sonatene hentet han fra Boccherinis trioer op. 4 og op. 6, kvartetter op. 8 og kvintetter op. 10. Han fulgte uansett eksemplet til Boccherini selv, som laget flere slike bearbeidelser. Som alltid hos Boccherini mangler det ikke på tiltalende melodier og oppløftende, galant oppfinnsomhet som står i kontrast til den lyriske skjønnheten i de langsomme satsene. - Luigi Boccherini ble født i den italienske byen Lucca i Toscana 19. februar 1743, som sønn av Leopoldo Boccherini, cellist og kontrabassist. Den unge Luigi fikk sine første musikktimer av faren og ved Seminario di San Giovanni i Lucca. Celloen skulle bli hans instrument. Da han var ti år gammel, var han tydeligvis allerede så avansert at faren sendte ham til Roma for videre studier mot slutten av 1753, hvor han muligens ble til 1756. Bortsett fra en kort periode i Wien rundt 1760, bodde han i Lucca til han dro til Paris (kanskje tidens viktigste musikalske sentrum) våren 1768. Senere samme år dro han til Spania, hvor han skulle bli resten av livet, til sin død 28. mai 1805. - Denne nye innspillingen er andre bind av de komplette fiolinsonatene, verk der pianoforte spiller en betydelig rolle ved siden av solofiolinen. - Kritikerros til fiolinisten Igor Ruhadze og pianisten Alexandra Nepomnyashchaya: «Musikkverdenen for tidlig musikk trenger flere utøvere som Igor Ruhadze ... Dette er noe av den mest dyktige historisk informerte fiolinspillingen jeg har hørt på lang tid.» Fanfare (Geminiani, 96524). «Nepomnyashchaya gir en leksjon i hvordan man kan realisere slike sonatebassstemmer. Akkompagnementet hennes er variert i tekstur og detaljer, og balanserer kontramelodier i høyre hånd med arpeggerte akkordteppe av lyd og tunge blokkakkorder ved kadenser. Som Ruhadze er hun en fullendt spesialist på barokkstil og -praksis.» - «Disse musikerne gjør et sterkt case for fiolin-klaviatur-duoen som kunstnerisk medium. Sterkt anbefalt for musikken i seg selv og for de engasjerte, spennende fremføringene.» Fanfare (Locatelli, 94376).