Madfilth - Madfilth (LP)

Fakta Finders Keepers gir ut en nyutgivelse av Madfilth, opprinnelig utgitt i 1980. Fra det pulserende hjertet til Magnetic System kommer den "skitneste" Da-Da-dansegulvs-anti-jammen, et tapt blåkopi fra 1979 av italiensk konseptuell kosmisk disco, spilt av flløyten i Goblin-studioets stjerner. Platen finner sin egen skitne nisje som en tidlig prototype på kosmisk disco og italo-romfunk, og huser samtidig Dada-garderobe-satire med en loppemarkedsglam-estetikk. Denne økologisk ulogiske politiske krabbekabareten brøt klart formen lenge før geléen hadde satt seg. Fans av annen uklar, utenlandsk agit-camp kan finne en fantasifull fusjon mellom Frankrikes Jean-Pierre Massiera og Swedens miljøunder Kapten Zoom mens de prøver å løse opp floken Madfilth. Opprinnelig sluppet dryppvis fra Cesare Andrea Bixios Cinevox-stall som en av flere tette ikke-filmmusikk-LP-er, laget for å teste platemerkets kommersielle potensial, fulgte Madfilth etter bandet Goblin, med deres ikke-filmatiske Roller (1976), samt den selvtitulerte LP-en til The Motowns (1971), i kanskje det siste desperate forsøket på skreddersydd popsploitation, der overkvalifiserte komponister møtte undermodne konseptuelle hjerneutbrudd. Denne mikrobryggede kuriositeten slokker endelig tørsten etter den spesielle smaken hos en ny generasjon rotete psykotrope drikkere, og beviser at 1979 åpenbart var et godt år for narrens gull. Det er under de flamboyante rytmiske utbruddene og vari-speed-osric-sløvet fra den alternativt komiske sarkastiske satirikeren Alberto Macaro (en genetisk arving av en vaudeville-komikerslekt) at Magnetic System-mesterne Franco Bixio og Vince Tempera fungerer som den klanglige drivkraften bak denne umerkede skatten av åtte musikalske diamantbesatte diskoplater. Det overrasker heller ikke at Cinevox/Dario Argento-favorittene Goblin ikke var langt unna, med bassist Fabio Pignatelli og sportsrock-trommeslageren Agostino Marangolo som var med. Madfilths innslag av Goblin-synth-særingen Maurizio Guarini og bandets gitarist fra midtperioden Carlo Penessi (grunnlegger av bandet Etna) peker ut Goblins vanlige studiogruppe fra tiden da de spilte inn filmmusikken til Buio Amiga (1979) og Squadra Antigagsters (1979). Denne mindre kjente sene 70-tallsperioden så også den foranderlige Goblin-rytmeseksjonen levere diskoaktige bakslag for plater som Giorgio Farinas Discocross LP (1978), Simonettis egen Capricorn-alter-ego og den homoerotiske nattklubb-spinoffen Easy Going. Alle disse, sammen med Madfilth, gir et sterkt gjensidig stilistisk støttesystem for deres krav på kosmisk discos dype røde blodlinje.