Malipiero G F - Piano Works

Fakta Gian Francesco Malipiero (1882–1973) nærmet seg pianoet med en følelse av uttrykksfrihet. Han unngikk virtuositetens konvensjoner og foretrakk et mer intimt og ettertenksomt språk. Pianostykkene hans spenner fra lyriske miniatyrer til mer komplekse verk, der man kan kjenne igjen påvirkninger fra italiensk tidlig musikk til modernismen hos Debussy, Casella, Stravinsky og Skrjabin. Alessandro Riccardi har satt sammen et program med stykker skrevet i løpet av 1900- og 1910-tallet. De fremkaller et kreativt laboratorium, der harmonisk eksperimentering og søken etter nye uttrykksformer flettes sammen med dyp respekt for fortiden. Fra 1905 står 6 Morceaux for Malipieros første uttrykk for sin komponistpersonlighet, der modale påvirkninger møter tendensene fra slutten av 1800-tallet. Tre danze antiche, utgitt i 1910, viser Malipiero som den flittige antikvaren, en gjenoppliver og transkriberer av sine 1600-tallsforgjengere som Monteverdi og Gabrieli. Kvartetten Preludi autunnali ble komponert i Venezia i september 1914 og varsler en periode med «evig tragedie» i komponistens musikk, utløst av utbruddet av første verdenskrig. Som Malipiero skrev i 1952: «Deres melankoli er kanskje effekten av krigen som nettopp var brutt ut og ennå ikke var merket.» Disse virkningene forsterkes ytterligere i Maschere che passano fra 1918, en kvintett på ti minutter med skrå skisser og store kontraster: mystisk, voldsom, fjern, Malipiero på sitt mest sent-debussyske. I 1920 skrev han deretter en hjertelig hyllest til Debussy, etterfulgt av «Tre hyllester», som undergravde høytideligheten i tittelen ved å bli dedikert henholdsvis til en papegøye, en elefant og «en idiot». Gjennom hele albumet, som markerer Alessandro Riccardis debut på Piano Classics, blir pianoet et instrument for personlig innadvendthet og klangutforskning, samtidig som det opprettholder en sterk forbindelse til italiensk tradisjon og ser fremover.