Marilyn Manson - Smell Like Children

Fakta Et år etter Portrait of an American Family ga Marilyn Manson ut EP-en Smells Like Children som et mellomspill. Der debutalbumet viste glimt av karakter og oppfinnsomhet under industrimetall-søla, er Smells Like Children et velkonstruert skrekkshow, fullt av vulgaritet, stygghet, gotiske freaks og kuriositetsskrekk. Manson valgte klokt å forsterke den tegneserieaktige personligheten sin med EP-en. Mesteparten av platen er viet talte ord og samples, alt laget for å trykke på sinnets knapper i det amerikanske midtvesten. Mellom disse lydcollagene kommer én ny låt, nye miksinger av Portrait-låter - «Kiddie Grinder», «Everlasting Cocksucker», «Dance of the Dope Hats», «White Trash» - og tre coverlåter («Sweet Dreams», «I Put a Spell on You», «Rock 'n' Roll Nigger»), alle gitt det kjente, uhyggelige preget. Musikalsk er det kanskje ikke så mye å skryte av; det er gothic-metal-industrial, like godt som trilogien «Dope Hat», «Lunch Box» og «Cake and Sodomy» som preget debuten. Men som lydskulptur, som objet d'art, er det effektivt og djevelsk fascinerende. Det var nettopp dette Brian Warner trengte for å gjøre Marilyn Manson til Amerikas svartemann for slutten av 90-tallet. [Det bidro også til å styrke myten hans blant fansen. Smells Like Children ble opprinnelig gitt ut som promo, med uautoriserte samples fra Willy Wonka & the Chocolate Factory og andre ugodkjente lydklipp. Den ble trukket tilbake, sensurert og redigert på nytt («Abuse, Pt. 1» og «Abuse, Pt. 2» ble fjernet fra EP-en) før den ble offisielt utgitt i oktober 1995, og promoeksemplarene ble verdifulle samleobjekter og den mest piratkopierte varen i Mansons katalog.]