Marvin Gaye - Alive In America (LP, Farget vinyl, Limited Edition)

Fakta Da Gaye skrev kontrakt med Tamla, ønsket han å satse på en karriere som utøver av jazz og standardlåter, uten noe ønske om å bli R&B-artist. Før utgivelsen av sin første singel begynte Gaye å stave etternavnet sitt med en ekstra «e», slik Sam Cooke hadde gjort. Forfatteren David Ritz skrev at Gaye gjorde dette for å dempe rykter om seksualiteten hans, og for å få større avstand til faren sin. Marvin var med på å forme Motowns lyd på 1960-tallet, først som fast studiomusiker og senere som soloartist med en rekke suksesser, som ga ham kallenavnene «Prince of Motown» og «Prince of Soul». I 1962 fikk Gaye suksess som medforfatter av Marvelettes-låten «Beechwood 4-5789», der han også spilte trommer. Hans første solosuksess, «Stubborn Kind of Fellow», kom ut senere samme september og nådde nummer 8 på R&B-listen og nummer 46 på Billboard Hot 100. Gaye kom første gang inn på popens topp 40 med dansesangen «Hitch Hike», som toppet som nummer 30 på Hot 100. «Pride and Joy» ble Gayes første singel på topp ti etter utgivelsen i 1963. De tre singlene og låtene fra innspillingene i 1962 ble tatt med på Gayes andre album, That Stubborn Kinda Fellow, som kom ut på Tamla i januar 1963. Fra oktober 1962 opptrådte Gaye som en del av Motortown Revue, en serie konsertturneer med hovedvekt på kysten i nord og sørøst i USA, som del av Chitlin' Circuit, en rekke rockekonserter på steder som tok imot i hovedsak svarte musikere. Et filmet opptreden av Gaye på Apollo Theater fant sted i juni 1963. Senere samme oktober ga Tamla ut livealbumet Marvin Gaye Recorded Live on Stage. «Can I Get a Witness» ble en av Gayes tidlige internasjonale suksesser. I 1964 innspilte Gaye et vellykket duettalbum med sangerinnen Mary Wells, med tittelen Together, som nådde nummer 42 på popalbumlisten. Albumets dobbeltsidige singel, med «Once Upon a Time» og «What's the Matter With You Baby», kom hver for seg inn på topp 20. Gayes neste solosuksess, «How Sweet It Is (To Be Loved By You)», som Holland-Dozier-Holland skrev for ham, nådde nummer 6 på Hot 100 og kom inn på topp 50 i Storbritannia. Gaye begynte å få TV-eksponering omtrent på denne tiden, i programmer som American Bandstand. Også i 1964 medvirket han i konsertfilmen The T.A.M.I. Show. Gaye hadde to R&B-singler på førsteplass i 1965, «I'll Be Doggone» og «Ain't That Peculiar», begge skrevet av Miracles. Begge låtene ble millionsalg. Etter dette vendte Gaye tilbake til jazzinspirerte ballader på et hyllestalbum til den nylig avdøde Nat «King» Cole. Etter innspillingen av «It Takes Two» med Kim Weston begynte Gaye å samarbeide med Tammi Terrell på en serie duetter, for det meste komponert av Ashford & Simpson, blant dem «Ain't No Mountain High Enough», «Your Precious Love», «Ain't Nothing Like the Real Thing» og «You're All I Need to Get By». I oktober 1967 kollapset Terrell i Gayes armer under en opptreden i Farmville, Virginia. Terrell ble deretter fraktet til Southside Community Hospital i Farmville, der legene oppdaget en ondartet svulst i hjernen hennes. Gayes Motown-låter inkluderer «Ain't That Peculiar», «How Sweet It Is (To Be Loved by You)» og «I Heard It Through the Grapevine». Han innspilte også duetter med Mary Wells, Kim Weston, Tammi Terrell og Diana Ross. På 1970-tallet innspilte Gaye albumene What's Going On (1971) og Let's Get It On (1973) og ble en av de første artistene på Motown som brøt ut av et produksjonsselskaps kontroll. Hans senere innspillinger påvirket flere R&B-undersjangere, som quiet storm og neo soul. «Sexual Healing», utgitt i 1982 på albumet Midnight Love, ga ham hans to første Grammy-priser. Gayes siste TV-opptreden var på Motown 25: Yesterday, Today, Forever og Soul Train. Denne konsertinnspillingen ble gjort flere måneder før hans for tidlige død. Begrenset opplag på 50 marmorerte fargede vinylalbum.