Marvin Gaye - Alive in America (2LP, Farget vinyl, Remastret, Limited Edition, Gull)

Fakta Da Gaye skrev kontrakt med Tamla, satset han på en karriere som utøvende artist innen jazz og standardlåter, uten noe ønske om å bli R&B-artist. Før utgivelsen av hans første singel begynte Gaye å stave etternavnet sitt med en ekstra «e», på samme måte som Sam Cooke gjorde. Forfatteren David Ritz skrev at Gaye gjorde dette for å dempe rykter om seksualiteten hans, og for å skape mer avstand mellom seg selv og faren. Marvin var med på å forme lyden til Motown på 1960-tallet, først som fast sessionmusiker og senere som soloartist med en rekke suksesser, noe som ga ham tilnavnene «Prince of Motown» og «Prince of Soul». I 1962 fikk Gaye suksess som medkomponist av The Marvelettes-låten «Beechwood 4-5789», der han også spilte trommer. Hans første soloseier, «Stubborn Kind of Fellow», ble senere utgitt samme september og nådde nr. 8 på R&B-listen og nr. 46 på Billboard Hot 100. Gaye kom først inn på popens topp 40 med dansesangen «Hitch Hike», som nådde nr. 30 på Hot 100. «Pride and Joy» ble Gayes første singel i topp ti etter utgivelsen i 1963. De tre singlene og låtene fra innspillingene i 1962 ble tatt med på Gayes andre album, That Stubborn Kinda Fellow, som kom ut på Tamla i januar 1963. Fra oktober 1962 opptrådte Gaye som del av Motortown Revue, en rekke konsertturneer med hovedartister langs de nord- og sørøstlige kystene i USA, som en del av Chitlin' Circuit, en serie rockekonserter på spillesteder som tok imot i overveiende grad svarte musikere. Et filmet opptreden av Gaye på Apollo Theater fant sted i juni 1963. Senere samme oktober utga Tamla livealbumet Marvin Gaye Recorded Live on Stage. «Can I Get a Witness» ble en av Gayes tidlige internasjonale suksesser. I 1964 innspilte Gaye et vellykket duettalbum med sangerinnen Mary Wells, med tittelen Together, som nådde nr. 42 på popalbumlisten. Singelen fra albumet, med «Once Upon a Time» og «What's the Matter With You Baby» på hver sin side, kom hver for seg inn på topp 20. Gayes neste soloseier, «How Sweet It Is (To Be Loved By You)», som Holland-Dozier-Holland skrev til ham, nådde nr. 6 på Hot 100 og kom inn på topp 50 i Storbritannia. Gaye begynte å få TV-eksponering omkring denne tiden, i programmer som American Bandstand. Også i 1964 medvirket han i konsertfilmen The T.A.M.I. Show. Gaye hadde to R&B-singler på førsteplass i 1965, «I'll Be Doggone» og «Ain't That Peculiar», begge skrevet av The Miracles. Begge låtene ble millionselgere. Etter dette vendte Gaye tilbake til jazzinspirerte ballader på en hyllestplate til den nylig avdøde Nat «King» Cole. Etter innspillingen av «It Takes Two» med Kim Weston begynte Gaye å jobbe med Tammi Terrell på en rekke duetter, for det meste skrevet av Ashford & Simpson, blant dem «Ain't No Mountain High Enough», «Your Precious Love», «Ain't Nothing Like the Real Thing» og «You're All I Need to Get By». I oktober 1967 kollapset Terrell i Gayes armer under en opptreden i Farmville, Virginia. Terrell ble deretter kjørt til Southside Community Hospital i Farmville, der legene oppdaget at hun hadde en ondartet svulst i hjernen. Gayes Motown-låter inkluderer «Ain't That Peculiar», «How Sweet It Is (To Be Loved by You)» og «I Heard It Through the Grapevine». Han innspilte også duetter med Mary Wells, Kim Weston, Tammi Terrell og Diana Ross. På 1970-tallet innspilte Gaye albumene What's Going On (1971) og Let's Get It On (1973), og ble en av de første artistene hos Motown som brøt ut av kontrollen til plateselskapet. Hans senere innspillinger påvirket flere R&B-undersjangere, som quiet storm og neo soul. «Sexual Healing», utgitt i 1982 på albumet Midnight Love, ga ham hans to første Grammy-priser. Gayes siste TV-opptredener var på NBA All-Star Game i 1983, der han sang «The Star-Spangled Banner», og på Motown 25: Yesterday, Today, Forever, og Soul Train. Denne konsertinnspillingen ble gjort noen måneder før hans for tidlige død.