Mascagni - L'apoteosi Della Cicogna (2CD)

Fakta Inaktiv siden Il Piccolo Marat (1921), presenterte Mascagni 23. mars 1932 Pinotta på nytt, omarbeidet fra kantaten In Filanda. Komponistens grep i 1932 var utvilsomt viktige: den lille koret av Zeffiri, som etter det korte preludiet innleder idyllen, viser en harmonisk uro som knapt er tenkelig hos en Mascagni på tjue år. Det samme gjelder den uvanlige effekten i finalen, der de to stemmene hvisker et tonende «T'amo» mot stillheten i orkesteret. Dessuten er det instrumentale ensemblet langt rikere enn det som var tenkt for kantaten. For det symfoniske diktet med stemme A Giacomo Leopardi fulgte Mascagni de store forbildene Liszt, Smetana og Strauss: diktet henter ikke inspirasjonen bare fra de få versene sopranen synger; videre fragmenter, sitert in limine i partituret, gir de uttrykksmessige impulsene til orkestermellomspillene, som fungerer som «broer» mellom de ulike episodene. Man kan derfor si at A Giacomo Leopardi ikke er en kantate, men et ekte symfonisk dikt der noen få sangbare episoder av og til trer frem. Zanetto kan betraktes som en «liten» opera, ikke på grunn av den korte varigheten, orkesterbesetningen uten messing eller de bare to rollene (sopran og mezzosopran en travesti), men på grunn av den klart lyriske stilen og det grunnleggende fraværet av handling: akten er bare et langt møte-samtale mellom en ung spillemann og Silvia, en rik, lei dame som gjengjelder kjærligheten hans, men som, siden hun er kurtisane, ikke kan tillate seg en slik følelse og må avvise gutten, i et Firenze fra renessansen.