Maston - Darkland (LP)

Fakta Maston's Darkland er en luftig samling med materiale fra Tulips-øktene som ikke havnet på den originale LP-en. Opprinnelig utgitt kun digitalt høsten 2018 for dem som var innvidd, og etter gjenutgivelsen av Tulips i 2020 ga det for mye mening for Be With å gi Darkland en vinylutgivelse. Som Tulips ble Darkland stort sett innspilt i Hoorn, i Nederland, mellom 2015 og 2017, i perioder der Frank ikke var på turné med Jacco Gardners band. Deler ble også laget i Los Angeles under lengre opphold hjemme. Samlingen fungerer som et alternativt blikk på Maston's umiddelbare moderne klassiker Tulips, en følgesvenn til selve LP-en med en lignende blanding av kortere temaer og lengre låter. Som Frank Maston forklarer: «Jeg tror Darkland er Tulips' skygge på en måte... hva den kunne ha vært i et annet univers. Men Tulips' hjerte slår også i disse låtene, og de vekker de samme minnene og følelsene hos meg. Jeg ser min prosess utspille seg på tvers av låtene: mye eksperimentering og å prøve nye teknikker og lyder, og bare å kaste seg ut i det.» Frank fortsetter: «Det kom alt fra samme materialpool, rundt 30 ideer eller mer. Jeg lagde mange små demoer... noen ble mer utarbeidet og ble til låter, og andre var bare en fin riff som ikke førte noe sted. Da jeg begynte å forme alt til en LP, gikk jeg gjennom alle øktene og ideene og samlet dem jeg syntes var mest utarbeidet og best helhetlige sammen. Det fantes en god del ferdige låter som i ettertid egentlig burde vært med på Tulips (som det som skulle ha vært tittelsporet). Resten av låtene er enten svært tidlige versjoner av låter som endte opp på Tulips, eller noen fine ideer som bare endte blindveier. Det viser tydelig hvor bredt jeg kastet garnet i begynnelsen, før jeg snevret inn platen stilistisk.» Darkland åpner med det ornamenterte 39 sekunders tittelsporet før det går over i «Tulips», tittelsporet som aldri ble til. Det er en ekte nikk-til-rytmen, perkusjonsrik elpianoperle som komfortabelt kunne stått frem på selve albumet. Men nå får denne «downlifting»-perlen god plass til å skinne på denne platen. Den funky orgeldrevne bass- og trommeøkta «Immaculate Conception» får nakken din til å knipse forsiktig, mens MPC-fanatikere strekker seg etter samplerne sine. Og det er ren gospel. «Love Theme No 3» skjærer en pustefratagende stilfull vibrafonbane gjennom midten av åpningssiden før vi blir overrasket av den markerte bassen og glitrende perkusjonen i «The Owl In Daylight». Sjarmerende digitale trommer understøtter den vaklende synth-banger-en (stille) «Innovative Patterns», som har et nydelig melodisk skifte i siste tredjedel, før tempoet (og nakkehårene dine) stiger på den svakt uhyggelige, men umiddelbart groovy «Osiris». Den vakkert mykt fokuserte «Groove Experiment No 3» avslutter første halvdel i sakte-film-forundring. Den yndig melankolske «Raincloud» innleder side B, før den følelsesmessig rørende «Phonic» banker på døren og fremstår som den lenge tapte søsteren til «Let's Go Away For A While» fra Pet Sounds. Deretter svever den betagende skjønnheten «Love Theme No 2» lekent foran deg, stadig mer insisterende og hypnotisk. Den for korte «Italian Summer» frembringer samme flørtende bildespråk som tittelen antyder, mens «Endless» er en fascinerende «piano-pella»-alternativversjon av «Rain Dance» fra Tulips. «Wonder Theme» har en nostalgisk, eksotisk 60-tallsswing, og albumets avslutning «Willow» er en lavmælt bålfolk-perle. Den milde, sirkulære strummingen er bare magisk.