Mercury Rev - Born Horses (LP, Gatefold)

Fakta I delstaten New York, dypt i sømmen mellom Catskill-fjellene og Hudson Valley, oppstår en rikt svellende, fortryllende lyd, som virvler og flyter som den lokale Esopus Creek, eller i kjølvannet av den største Hudson-elven, og bærer med seg restene av våre håp, drømmer og frykt. En lyd komponert av organisk og elektronisk: gitarer, tangenter, messing, strykere, treblåsere, trommer – og en stemme av besvergelser, som tapper bevissthetsstrømmer som på samme måte virvler og flyter. Åndelig, bokstavelig, psykogeografisk: hvor annet enn her springer Mercury Revs niende album Born Horses ut fra? Denne kaskaden av skinnende, glitrende psych-jazz-folk-barokk-ambient-søken etter sin sjel, som likevel aldri helt kan finne svaret? En lyd og visjon knyttet til deres hevede fortid, samtidig som den er helt ulik alt de har skapt før? Svaret ligger et sted mellom hjemmene til grunnleggerne Jonathan Donahue (landsbyen Mt Tremper) og Grasshopper (byen Kingston), i årene og hjernene deres og i den nå legendariske tappingen av musikalsk kosmologi, og i den sentrale tilstedeværelsen til det nye faste medlemmet Marion Genser (tangenter), samt langvarige allierte Jesse Chandler (tangenter) og gjestene Jeff Lipstein (trommer), Martin Keith (kontrabass) og Jim Burgess (trompet). Et sted som lever av stemningen fra deres forrige album, hyllesten Bobbie Gentry's The Delta Sweete Revisited fra 2019, og de instrumentale psych-utforskningene under navnene Harmony Rockets og Mercury Revs Clear Light Ensemble, og den åndelige veiledningen fra avantgarde-kunstneren Tony Conrad og beat-poeten Robert Creeley, som Born Horses er viet til. Born Horses åpner med «Mood Swings». En trompet, som minner om mariachi og den vindblåste prærien i ørkenen, åpner opp for et dynamisk lydpanorama, som vandrer gjennom og omslutter Jonathans intime resitasjon, der minner og bekjennelser om fanget og utløst følelse blandes: «My moodswings come and go as they like / rebellious fickle teenagers, unable to decide». Den etablerer Born Horses' tone av sårbarhet og ærefrykt, med et lite gys av frykt, og vitner om menneskelivets skjørhet, slynget omkring av strømmene rundt oss. Følelsenes flyktighet utforskes videre gjennom metaforen om en fugl, tydeligst i «Bird Of No Address» og albumets pulserende finale «There Has Always Been A Bird In Me». Albumtittelen, oppkalt etter det majestetisk bølgende sjette sporet «Born Horses», ble valgt fordi ordene gjenklinger gjennom hele platen, og omfatter ideen om flukt («I dreamed we were born horses waiting for wings») og frasen «You and I» som dukker opp på ulike steder på albumet. Dette er ikke et konsept om to adskilte personer, men om to deler av ett og samme jeg. Konseptet bak Born Horses begynte før pandemien, og da Mercury Rev igjen fikk lov til å turnere og spille inn, flyttet Marion Genser fra sitt hjemland Østerrike for å slutte seg til Jonathan i Catskills, og Mercury Rev i full fart. Hun er både utdannet maler og musiker, og har blitt et uvurderlig tillegg til Rev-blandingen. Ytterligere inspirasjon kom fra ånden til Tony Conrad og Robert Creeley, tilhengere av progressiv tanke og handling, som begge underviste ved University at Buffalo da Jonathan og Grasshopper var studenter. Blant annet var Conrad medarbeider av John Cale og The Velvet Underground, og Creeley medarbeider av Jack Kerouac, Allen Ginsberg og Black Mountain-poetene. Gatefold-LP med 4-siders hefte og indre omslag.