Mestrovic / Zagreb Philharmonic Orchestra - 3 Rhapsodies for Piano & Orchestra (CD)

Fakta Det er fristende å sammenligne Matej Meštrovićs komposisjonsstil med de store forgjengerne i den senromantiske tradisjonen. Mye av den kroatiske komponistens stil og teknikk ville tross alt passet fint inn i Rachmaninovs konserter, Tsjajkovskijs verker eller Prokofjevs nyklassisisme, og navnet på albumets første verk, Danube Rhapsody, vekker naturlig assosiasjoner til Smetanas like elveinspirerte Vltava. Legg til at Meštrović, som de fleste av sine store musikalske forfedre, er en talentfull virtuos pianist, og det er lett å forstå hvorfor 3 Rhapsodies må møte begeistring. Men en dyktig komponist som Meštrović nøyer seg ikke med ren etterlikning. Det finnes en original stemme som stadig trer frem fra tradisjonen. Dette oppnås delvis gjennom Meštrovićs kloke instrumentering: Danube Rhapsody bruker blant annet cimbalom og tamburica (den kroatiske langhalsluten), noe som straks forteller lytteren at han eller hun hører Balkan, ikke Russland eller Tsjekkia. Tilsvarende bruker Chinese Rhapsody tradisjonelle kinesiske instrumenter som pipa, erhu og guzheng, som står i vakker kontrast til tremolostrykerne i Zagreb Philharmonic Orchestra. Amerikanere fra østkysten vil føle seg ført tilbake hjem i Meštrovićs New England Rhapsody, et verk som først er like trøstende og sentimentalt hjertevarmt som den transatlantiske aksenten i en film fra 1940-tallet. Det er likevel et villedende pusterom: den siste satsen, med jazzpregede rytmiske elementer og den tilbakevendende kroatiske stemmen til Meštrović, tar lytteren rett tilbake til den opphøyde gløden fra albumets begynnelse. I stedet for å dø ut, slik mindre verk kanskje ville gjort, avslutter den med et brak. Det er ingen vei utenom: 3 Rhapsodies er en triumf. Det er ikke usannsynlig at kommende generasjoner, når de skal nevne den første kjente kroatiske komponisten som faller dem inn, vil utbryte med overbevisning: «Meštrović, selvsagt!»