Michel Corrette - Premier Livre De Pieces De Clavecin

Fakta Michel Corrette (1707–1795) vokste opp i en musikalsk familie; faren var organist og bestefaren danselærer. Han var en kjent komponist, lærer og organist, og hans lange liv spente over overgangen fra barokken til klassisismen. Albumet inneholder dansesuiter og karakterstykker i fransk stil, etter mønster fra François Couperin og Jean-Philippe Rameau. Typiske satser er allemander, courantes, sarabander og gigues, sammen med mer beskrivende verk med sugestive titler. Stykkene viser den franske forkjærligheten for å skildre stemninger, personligheter og til og med humoristiske karikaturer gjennom musikk. Samtidig viser Corrette en sans for livlige rytmer og klare klangfarger som antyder den italienske energien som var moderne i Paris på 1730-tallet. I motsetning til Couperin, som søkte raffinement og subtil eleganse, foretrakk Corrette ofte en mer direkte og tilgjengelig stil. Hans Premier livre var ikke bare ment for profesjonelle musikere, men også for dyktige amatører, i tråd med hans livslange ønske om å gjøre musikken lett tilgjengelig. Historisk har samlingen en interessant plass: den kom på et tidspunkt da cembaloet sto på høyden av sitt prestisje i Frankrike, men like før den nye galante stilen begynte å prege tastaturmusikken. Dermed er Correttes første bok med cembalostykker både en videreføring av den franske clavecin-tradisjonen og et tidlig tegn på stilskiftet. I dag står den som et vitnesbyrd om Correttes allsidighet og hans rolle i å bygge bro mellom etablerte barokkformer og den nye musikkestetikken på midten av 1700-tallet. Agustin Alvarez, utdannet ved konservatoriet i Caracas og det kongelige høyere musikkonservatoriet i Madrid, studerte cembalo og basso continuo med Tony Millan. Han har tatt timer hos store mestere som Christophe Rousset, Elisabeth Joye, Jacques Ogg, Guido Morini, Luc Beausejour, Beatrice Martin, Enrico Baiano og Nicolau de Figueiredo. Han har gjort innspillinger for Brilliant Classics av 11 suiter for solo cembalo av Nicolas Lebègue, som fikk gode anmeldelser: «impeccable interpretation, exquisite harpsichordist» i Ritmo, og «of the highest interpretations, very elegant, technically impeccable, with great knowledge of style» i Scherzo.