Miles Davis - A Tribute To Jack Johnson (LP, 180 gram)

Fakta Den «største rock and roll-bandet du noensinne har hørt»: Miles Davis, John McLaughlin og co. blander elektrisk fusion og trassig rock på det funky, frigjørende A Tribute to Jack Johnson. Hentet fra de originale analoge mastertapene: MoFis nummererte 180g SuperVinyl-LP-utgave fra 1971 i rik, fullrekkevidde-lyd. Miles Davis' A Tribute to Jack Johnson er den beste jazzrock-plata som noen gang er laget. Like inspirert av lederens ønske om å samle den «største rock and roll-bandet du noensinne har hørt», av hans beundring for Johnson og av svart maktpolitikk, skapte Davis et hardtslående sett som bruser av begeistring, intensitet, majestet og kraft. Han bygger bro mellom den elektriske fusionen han hadde utforsket på tidligere plater og en funkigere, skitnere rytmisk tilnærming. Davis fokuserer på spontanitet, frihet og identitet, begreper som sjelden ble oppnådd i studio og like sjelden akseptert av mainstream. Hentet fra de originale analoge mastertapene, presset på MoFi SuperVinyl og pakket i et Stoughton-cover, gir MoFis 180g-LP-utgivelse alt dette frem med slående realisme. Med SuperVinyls nesten hørbart stille bakgrunnsstøy, fine grooveavgrensning og rene, ultrastille flater viser denne 180g-LP-en alt, fra den dristige tonaliteten i solistens hvitglødende trompetsoloer til utklingen av klirrende cymbaler, bæringen av tynne gitartoner og ekkoene fra studioet, på referansenivå. Davis' passasjer i høyt register eksploderer av autoritet og kommanderende nærvær. Rundt ham strømmer en salve av hastige backbeats, skjærende riff og smidige basslinjer frem mot svarte bakgrunner. En av de mest tydelige forskjellene langtidsfansene vil legge merke til, er hvor mye mer aggressiv, umiddelbar og levende musikken høres ut, med de sidene som var sentrale i komponistens opprinnelige ønsker. Med wah-wah og forvrengning angriper gitaristen John McLaughlin, performancenes foretrukne instrumentalist, med en stygg kant, kutteaktig stil og en brutal strek, og lar A Tribute to Jack Johnson kryssе det ellers ugjennomtrengelige skillet mellom rock og jazz. Davis setter begge bena i den første leiren og viskede ut ethvert gap. Historien om platas tilblivelse er nesten like legendarisk som lydene på den: to sesjoner, flere jamminger, ulike grupper musikere (flere uten kreditering) og en nesten mirakuløs produksjonsperfeksjonisme som fikk alt til å virke sammenhengende.