Miles Davis - My Funny Valentine: In Concert (LP, 180 gram, Limited Edition)

Fakta Miles Davis blir ballad på My Funny Valentine: Liveplaten er preget av dype følelser, spontan briljans, poetisk eleganse og sensitiv skjønnhet. Mastret i MoFis studio i California og presset på MoFi SuperVinyl for referansekvalitet: Mobile Fidelitys 180 g 33 RPM SuperVinyl-LP i 60-årsjubileumsutgave av settet fra 1965 spiller med livaktig klarhet, balanserte toner og akustisk nærhet. My Funny Valentine: Miles Davis in Concert markerer flere historiske vendepunkter. For Davis er det første gang han spiller standarder på plate i stedet for egne komposisjoner. Det er også et av de siste dokumentene fra samme band som laget Seven Steps to Heaven. Verket er derfor fullt av bebop-melodikk, men unngår Davis' ofte omstridte avantgarde-tendenser. Viktigst av alt fanger det rikt teksturerte settet, som er motstykket til det hurtige Four & More, de varme balladene og de delikate stykkene som ble framført under en veldedighetskonsert 12. februar 1964 i New Yorks da nybygde Philharmonic Hall, bare måneder etter president Kennedys attentat. Davis låter nesten som om han er inspirert av det guddommelige, og han har aldri hørtes mer elegant eller poetisk ut, særlig med tanke på hva som gjør denne 60-årsjubileumsutgaven unik. Mastret i MoFis studio i California, pakket i en Stoughton-cover, presset hos Fidelity Record Pressing på MoFi SuperVinyl og begrenset til 3 000 nummererte eksemplarer. Mobile Fidelitys 180 g 33 RPM SuperVinyl-LP har en svimlende dybde, nærhet, dynamikk, klarhet og romfølelse. Med SuperVinyls så lave støygulv som mulig og den fine rillegjengivelsen gir denne audiofile LP-en balanse, klangfarger og luftighet som gjenskaper opplevelsen av å høre live jazz i en akustisk ideell sal. Hvert enkelt instrument, tonenes utdøing, pianoets indre register og hornenes symmetri gjengis med håndgripelig detalj. Konserten ble holdt til inntekt for velgerregistrering i Sør, og som innsamling til NAACP, Congress of Racial Equality og SNCC. Den fant sted midt i borgerrettighetsbevegelsens høydepunkt, en sak som stod Davis nær. De uventede omstendighetene rundt Kennedys død økte innsatsen ytterligere. Davis hadde åpent uttrykt beundring for Kennedy noen år tidligere, og han later til å ha nærmet seg komposisjonene på My Funny Valentine, særlig tittelsporet, som en hyllest til den falne lederen. Da de snart skulle feire ett år sammen, gjorde han og bandet halve arrangementet til et kollektivt monolog i form av stykker gjennomsyret av dypt emosjonelle passasjer, spontan briljans, sensitiv skjønnhet og sublim sårbarhet. Elegiske stemninger gjennomsyrer disse framføringene; Davis og hans Harmon-demper maler med intrikate penselstrøk. Pianisten Herbie Hancock, bassisten Ron Carter og trommeslageren Tony Williams står sin leder likeverdig. De skulle fortsette med Davis utover tiåret og var med på å danne hans Second Great Quintet. Men den hemmelige våpen på My Funny Valentine er tenorsaksofonisten George Coleman, som jazzekspertene Brian Morton og Richard Cook kaller «en av de ubesungne heltene i moderne jazz». Hans linjer er subtile og sofistikerte, rett fram, men i stand til uventede retninger. Her finner Coleman sin egen stemme. Kombinasjonen av innadvendt kjemi, lyrisk rekkevidde og telepatisk kommunikasjon som gruppen viser på My Funny Valentine overgår alt Davis gjorde av liveopptak på 1960-tallet. Ett lytt bekrefter at noe spesielt skjer. Og på denne svimlende utgivelsen gjengis disse egenskapene like gjennomsiktig som kildematerialet. Her får du sjansen til å oppleve dem om og om igjen. 1/4" / 15 IPS analog kopi til DSD 64 til analog konsoll til skjærebord. Nummerert 180 g 33 RPM SuperVinyl-LP. LIMITED EDITION PÅ 3 000 EKSEMPLARER. Spor­liste: Side én: 1. My Funny Valentine 2. All of You. Side to: 1. Stella by Starlight 2. All Blues 3. I Thought About You hos Bengans.